Angerens dager

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Historien er en god lærer, og som alle gode lærere vil den gjenta seg selv når elevene ikke følger med. Israels overlegne armé er nå tilbake i flyktningleiren Jabalya nord for Gaza by der det første palestinske opprøret - intifada - startet 7. desember 1987. Den gangen tok daværende forsvarsminister og seinere statsminister Yitzhak Rabin lærdom etter seks års blodige og nytteløse forsøk på å knuse palestinernes vilje militært. Han inngikk Oslo-avtalen med erkefienden PLO. Dagens statsminister Ariel Sharon nekter å lære. Han tror fortsatt palestinernes vilje til selv å bestemme over sin framtid kan kues bare de får nok juling.

Sharon har kalt den voldsomme invasjonen i Gaza for operasjon «Angerens dager», som om anger er noe et helt folk kan påføres gjennom kanonild. Som alle med øyne så det i åra 1987 til 1993, og som vi har sett det de siste fire åra, er det ikke rop om anger og forsoning som stiger opp fra sørgende skarer av mødre som har mistet sine barn, av fedre som ser sine hjem lagt i grus, og av barn som erfarer at vold er det eneste språket som teller. Ropene fra Gaza dirrer av vrede. Og ekstremistene i Hamas og Islamsk hellig krig kan på nytt høste rike avlinger av nye selvmordsrekrutter.

Minst 60 palestinere er drept de siste fem dagene uten at det har avskrekket de militante palestinerne som skyter hjemmelagde raketter over grensa til Israel. Der er dødstallene langt mindre, men sorgen og sinnet blant dem som er rammet like stor. Angrepet på Gaza startet onsdag da et søskenpar på to og fire år ble drept da en Kassam-rakett traff dem. De var ute og lekte i hagen utenfor sin bestemors hus i Sderot noen kilometer innenfor staten Israels grenser. Men i stedet for å forsøke å bryte hatets og hevnens spiral, senker Sharon seg ned på nivået til palestinske ekstremister og utøver meningsløs blodhevn.

De siste fire åra har mer enn 4000 sivile palestinere og israelere mistet livet i dette grufulle spillet. Når den reelle angerens dag kommer, vil ledelsen i Israel innse det som Yitzhak Rabin så: Palestinerne kan aldri kues til underkastelse, og de vil aldri oppgi viljen til selv å bestemme sin framtid.