Angrepet må vente

En krig mot Irak kan trolig tidligst begynne om fire uker. For George W. Bush er i ei tidsklemme og en diplomatisk skvis som gjør at krigen stadig skyves ut i tid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En grunn til hastverket er at Tyrkia krever en ny FN-resolusjon for å slippe amerikanerne inn i landet med en angrepsstyrke mot Irak.

På den ene siden er argumentasjonen rent legalistisk, for tyrkisk grunnlov krever at utenlandske tropper bare kan komme inn i Tyrkia hvis det eksisterer internasjonal legitimitet for det.

Men på den andre siden er Tyrkia i dyp økonomisk krise, og tyrkiske medier melder at Tyrkia krever så mye som 50 milliarder dollar for å slippe inn de 30000- 40000 amerikanske soldatene som amerikanerne vil ha inn i landet for å bygge opp en angrepsstyrke fra nord. USA er langt på vei avhengig av denne styrken for å angripe Irak.

Avskjære

Planen er at styrkene i Tyrkia skal angripe Irak fra nord, og avskjære den delen av den irakiske hæren som står oppmarsjert mot det nordlige Irak. Disse styrkene skal både hindre at irakerne jager de irakiske kurderne nordover, og lager en bølge av flyktninger som vil presse på den tyrkiske og irakiske grensa.

Men styrken skal også rykke framover, mot Bagdad fra nord, mens hovedangrepet trolig kommer fra Kuwait i sør.

Trenger uansett FN

Problemet for USA er at det vil ta minst to- tre uker fra styrken etableres til den er klar til angrep.

Selv om USA sier de ikke trenger FN i ryggen for å føre en krig mot Irak, så er realiteten en annen.

De sentrale landene i USAs «koalisjon av de villige» er Tyrkia og Storbritannia.

KLAR: En amerikansk soldat ligger i Kuwait med fingeren på avtrekkeren og venter på å angripe Irak. Han kan ikke gjøre det før Tyrkia også tillater amerikanske baser på sin jord.