Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Angrer intet

Navn: Edith Cresson Alder: 65 Yrke: Arbeidsledig

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hun har hentet identiteter fra fortida så mange ganger før: Da hun ble statsminister i 1991, nølte velskrivende kommentatorer om de skulle velge Jeanne d'Arc eller Madame de Pompadour - nasjonalsymbol og frigjøringsheltinne eller den herostratisk berømte elskerinnen til Ludvig XV. Derfor vekslet de mellom begge. Men ikke lenge. For hennes popularitet dalte raskere enn noen meningsmålinger rakk å registrere.

Avdøde president Frangois Mitterrand valgte sin gamle venninne til sin statsministerkandidat i det forfengelige håp om at hun som salige Jeanne skulle svinge sverdet slik at sosialismens røde rose fikk tilbake sin mørke glød. Pompadour hadde en klar allusjon til den dårlig skjulte sannhet at hun i sin tid hadde et intimt forhold til den kvinnekjære presidenten.

Etter de nattlige tumulter, hvor hele EU-kommisjonen fikk skyven, siterer hun nå Edith Piaf, og sier «non, je ne regrette rien», jeg angrer ikke på noe. Det burde hun ha gjort, for saken er vel for hennes vedkommende ikke over med en avskjed på grått papir. I Brussel mener mange at den kan ende med tiltale og dom. Ifølge den 150 sider lange rapporten er det mange av kommisjonærene som har syndet. Men ingen har syndet så grovt og åpenbart som Edith Cresson.

Hun utnevnte sin tannlege, en viss monsieur Berthelot, til meget godt betalt spesialist i aidsspørsmål. Granskingsrapporten slår nøkternt fast at han ikke hadde noen kompetanse, og at han heller ikke har levert noe av særlig betydning. Kommisjonen viser videre at Berthelot fikk utbetalt nærmere 50 millioner kroner for jobben, og at han mesteparten av tida var sykemeldt.

I tillegg til at hun ikke angrer, påstår hun nå at anklagene er et resultat av en tysk-engelsk sammensvergelse mot henne. Hun har tidligere vært på krigsfot med Storbritannia. Som statsminister kalte hun de fleste briter homser, og de som ikke hadde denne seksuelle legningen, var elendige elskere. Japanerne var en nasjon av fantasiløse arbeidsmaur. Innvandrere i Frankrike skulle tvangssendes tilbake dit de kom fra. Og hun hatet franske bønder like intenst som de hatet henne.

Hun startet entusiastisk da hun ble kommisjonær for vitenskap og forskning for fire år siden. Men snart dalte interessen, slik at hennes arbeidsuke i EU-hovedstaden vanligvis var fra tirsdag til torsdag.

Nå slipper hun snart vise seg i det hele tatt. For selv om mange av kommisjonærene skulle bli engasjert på nytt, er det neppe tilfellet for madame Cresson.