RUSSETID: Kristiane Aateigen angrer på at hun ikke tok helt avstand fra russetida, og mener flere bør snakke om at det er bedre å ta avstand, enn å tøye grensene sine for å ikke falle utenfor. Foto: Privat
RUSSETID: Kristiane Aateigen angrer på at hun ikke tok helt avstand fra russetida, og mener flere bør snakke om at det er bedre å ta avstand, enn å tøye grensene sine for å ikke falle utenfor. Foto: PrivatVis mer

Tar oppgjør med russetida

- Angrer på at jeg bidro til presset

Kristiane Aateigen skulle ønske det var flere som snakket om at det er helt greit å ikke være med på det hysteriet hun mener russetida har blitt.

- Jeg følte meg utrolig alene selv om jeg var med folk, og hadde det ikke bra, sier Kristiane Aateigen.

Hun stiller seg i rekka over dem som mener russetida har blitt et eneste stort press om å bruke store pengesummer og gjøre ting man ikke er komfortabel med, bare for å ikke falle utenfor.

Under opptakten til feiringa gledet Aateigen seg egentlig ganske mye. Hun så fram til å ha det gøy med vennene sine, til å gå med russeklærne og feire at de snart hadde gjennomført videregående. Da det var i gang, endret det seg.

- Angrer på at jeg bidro til presset

- Jeg merket at det handlet mer om sosialt press og alkohol enn å feire det vi snart hadde oppnådd. Mange ønsker å bruke mye penger, og om man ikke blir med på det kjøret, havner man lett utenfor, sier Aateigen.

På tross av frykten for å bli ekskludert bestemte hun seg raskt for å ta litt avstand fra hele greia. Hun angrer imidlertid på at hun ikke gjorde det enda tydeligere. Hun ble med på enkelte russetreff, der hun lot som om alt var i orden. På innsida var hun ulykkelig og ensom.

ULYKKELIG: Kristiane Aateigen dro på russetreff og lot som om hun koste seg. Men på innsida hadde hun det ikke bra. Foto: Privat
ULYKKELIG: Kristiane Aateigen dro på russetreff og lot som om hun koste seg. Men på innsida hadde hun det ikke bra. Foto: Privat Vis mer

- Skulle du ønske at du hadde gjort noe annerledes?

- Jeg skulle ønske jeg hadde det motet jeg har i dag til å ta helt avstand. Med foreldrene mine var jeg ærlig, men ute blant folk lot jeg som at jeg koste meg, og bidro nok på den måten til presset. Det angrer jeg på.

Hun synes de som gleder seg og har lyst til å feire med hard festing skal få lov til det. Men i den pågående debatten mener hun det har vært for mye fokus på inkludering, og for få som snakker om at det skal være greit å ikke ønske å delta.

Mobbing og ekskludering

Eksemplene på statusjag og mobbing blant russen er mange. For noen uker siden vakte det stor oppsikt da en russebuss i Porsgrunn hadde hengt opp et skjema i kantina på skolen, der elevene kunne søke om å få være med og «rulle». Der ble ungdommene bedt om å svare på hvor mye de veier, og om de har seksuell erfaring.

Samme dag skrev influenser Martine Halvorsen et rasende debattinnlegg, med ramsalt kritikk av foreldre som lukker øynene og lar ungdommene sine holde på som dette. Samtidig forteller hun om en bekjent som kjemper for livet grunnet alvorlige spiseforstyrrelser etter en spydig kommentar fra en av guttene i klassen.

I forbindelse med fjorårets russefeiring gikk det så langt at en elev forsøkte å ta sitt eget liv etter å ha blitt oppført på russens «svarteliste», der man navngir personer og oppfordrer til å gjøre forskjellige ting mot disse.

- Jeg prøver egentlig å unngå å lese disse sakene, jeg synes bare det er veldig trist. Det er mange som kunne unngått vonde situasjoner og minner om de hadde turt å si nei, sier Aateigen.

- Hvorfor tror du at det har blitt sånn?

- Det er egentlig veldig rart. Men som på mange andre områder i samfunnet tror jeg at mange bare følger flokken og gjør det alle andre gjør. Man tenker ikke helt gjennom om dette er noe man virkelig ønsker å være med på, sier Aateigen.

- Det har jo eskalert ganske mye siden jeg var russ, med sosiale medier og alt det fører med seg av flashing og styr.

- Alt endrer seg etter videregående

Hun forstår godt at mange synes det er vanskelig å si nei fordi man vil passe inn eller er redd for å gå glipp av det sosiale, men understreker at det er viktig å huske på hvor lite det betyr når man er ferdig på skolen.

- Alle går sine egne veier etter videregående, og livet endrer seg mer enn man skulle tro. Du kommer sannsynligvis til et helt nytt miljø og får nye venner. Da snakker man ikke så mye om russetida uansett.

Professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Willy Pedersen, stemmer i.

Han er blant landets fremste eksperter på russ, og kan bekrefte at russetida kan oppleves svært ekskluderende flere steder. Det gjør det bare enda vanskeligere å ta avstand.

- Du skal ha ganske god selvtillit for å stå i noe sånt. Man kan lett risikere å få stempel som en einstøing som ikke hadde fått være med uansett. Men hvis flere litt opinionsdannende mennesker tør å stå fram, gjerne flere sammen, tror jeg det vil bli enklere for flere å følge etter, sier han.

- Alle avvik blir støtt ut

Hans forskning på feltet har vist at det er spesielt på de skolene der busskulturen står sterkt at ekskluderingen blir mest synlig.

TITTEL: Professor Willy Pedersen... Foto: Universitetet i Oslo
TITTEL: Professor Willy Pedersen... Foto: Universitetet i Oslo Vis mer

- Man tar ikke med folk som kan tenkes å bli en festbrems, eller som ikke har appell i det erotiske spillet. Det er et ganske krevende nåløye å komme gjennom - alle skal på en måte bidra til å gjøre bussen stilig og synlig. Da blir det en hard linje mot dem som anses som fysisk uattraktive og kjedelige. Alle mulige avvik blir støtt ut, sier han.

- Bussene har blitt et lukket og identifiserbart sosialt system med hierarkier som definerer bussene og elevenes status. Selv om det er et relativt begrenset antall steder i Norge hvor bussene står sterkt, vil du slite ganske mye på en del av disse skolene dersom du ikke får plass.

Har blitt verre

Pedersen mener også at man kan fastslå at russekulturen har blitt verre de siste ti åra.

- Det har kommet fram i flere intervjuer. Når vi har snakket med folk i ulike aldre fra de samme miljøene, er det tydelig at de eldre ikke kjenner seg igjen i dagens kultur. Da snakker vi hovedsakelig om de mer ekstreme og voldelige hendelsene, som er enklere å identifisere, sier han.

Han påpeker at russetida har blitt et stadig mer effektivt system for ekskludering, selv om denne er vanskeligere å få øye på enn den utagerende festinga og volden. Når feiringen knyttes opp mot bussene, er det som å komme inn på en fest med få deltakere, på grunn av dem stramme begrensningen i strukturen bussene utgjør.

- Hvorfor har det blitt sånn, og er det noe som kan gjøres for å endre det?

- Det er ganske mange foreldre som ser med velvilje på denne unntakstilstanden. Det har jeg stusset over. Jeg tror de burde tenke litt nøyere over hvorvidt de vil akseptere at ungene er ute hele natta og ruller. Voksenverden taler med to tunger, de mener det er okei og samtidig litt dumt. Det er et så etablert system at det er vanskelig å gjøre noe med, men det bør være mulig å sette noen klarere grenser.