Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Angsten for allmennheten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Hver eneste sommer oppstår det strid mellom hytteeiere og folk som vil ferdes fritt langs strender, holmer og skjær. Det er naturlig ettersom det er på denne årstida grunneiere og allmennhet møtes med motsatte interesser. Eiendomsbesitterne vil beskytte sin eiendom og sitt privatliv. Folk flest vil ha sin lovbestemte frihet til fri ferdsel i strandsonen. Konfliktene har økt i antall i takt med kystkommunenes dispensasjoner til bygging i strandsonen og deres ulike praksis for godkjenning av tilbygg som båthus og naust, med den følge at store deler av den attraktive kyststripa er blitt ei hinderløype av private stengsler. Mange hytteeiere tar seg til rette og oppfører gjerder og brygger uten tillatelse fra kommunen. Det er nesten ikke grenser for hvilken kreativitet som utvises for å beskytte seg mot strandhogg og fri ferdsel.
  • De mest ressurssterke tomteeiere tar heller ikke et nei fra myndighetene for et nei. Mekler og investor Kjell Chr. Ulrichsen har helt siden 1995 vært i strid med Sandefjord kommune, havnefogd og fylkesmann på grunn av sine ulovlige forsøk på å holde båtfolket unna noen holmer som ligger utenfor hans hytte. Holmene er definert som utmark, og friluftsloven sikrer enhver rett til å fortøye båten og bade fra holmene. Men Ulrichsen føler seg sjenert av dette og sier til Dagens Næringsliv at han akter å kjøre saken helt til Høyesterett. Han mener det tilhører privatlivets fred å slippe å ha så mange mennesker innpå seg.
  • Grunneiere som gir blaffen i allemannsretten, eller som ønsker å tøye lovverket til egen fordel gjennom søknader om dispensasjoner og anker på avslag, er i ferd med å bli et problem for mange kystkommuner. Det binder opp saksbehandlingsressurser som utvilsomt kunne vært brukt til viktigere formål. Fylkesmenn rapporterer da også at håndhevingen av strandsonen krever mye ressurser. Resultatet er at rike privatpersoner som vil hevde sin eksklusive rett til utmark, i åpenbar strid med loven, fratar folk flest adgang til strandsonen. I tillegg påfører de samfunnet og skattebetalerne store omkostninger.