Både russiske og ukrainske myndigheter har spisset retorikken om atomkraftverket i Zaporizjzja.
Fra begge sider hagler anklagene om en nært forestående sabotasjeaksjon planlagt av den andre, og ukrainerne forbereder seg på å håndtere en katastrofe uten like.
Kan det faktisk skje?
- Ja, er svaret, skriver forsker ved Forsvarets høgskole, Karen-Anna Eggen, på Twitter.
Krigens kanskje viktigste front
Kan avvise alle anklager
Russland-forskeren henviser til gårsdagens videotale fra Ukrainas president, når hun greier ut om hvorfor hun mener russerne kan tenkes å planlegge en «hendelse» ved Europas største kjernekraftverk.
I talen hevder presidenten at russiske tropper har plassert «objekter som framstår som eksplosiver» på taket av flere reaktorer.
- Kanskje for å simulere et angrep på anlegget, eller kanskje har de planlagt et annet scenario, sier Volodymyr Zelenskyj.
Karen-Anna Eggen forklarer at en «hendelse» ved kraftverket, eksempelvis en eksplosjon, har den fordelen for Russland at det kan påføre massiv skade, uten bruk av atombomber.
En slik hendelse åpner også for å avvise alle beskyldninger, og heller legge skylda på Ukraina eller Vesten.
- Hendelser av typen som etterlater usikkerhet om avsender, er godt etablert i russisk informasjonskonfrontasjonsstrategi. Det har tjent Russland godt, skriver Eggen.
Spørsmålet flere nå stiller seg er om Kreml tør å ta sjansen på at sabotasje ved kraftverket ikke representerer en rød strek.
- Krevende test for Vesten
En slik sabotasjeaksjon vil få negative konsekvenser også for Russland - både for styrker i de okkuperte områdene og muligens helt til topps.
Tobias Sæther, forsker ved Ukraina-prosjektet ved Forsvarets høgskole, stiller seg derfor tvilende til russernes vilje til å gjennomføre noe slikt.
- Hvordan Kina ville reagert, og hvordan det ville påvirket støtten i egen befolkning, vil også være en del av analysen i Kreml, sa han til Dagbladet tidligere denne uka.
Hans kollega peker samtidig på det hun beskriver som en noe mangelfull historikk hva gjelder resolutt vestlig svar på økt russisk brutalitet, grunnet frykt for atomkrig og regimekollaps i Russland.
Etter det væpnede Wagner-opprøret forventer flere at Vladimir Putin vil bli mer brutal i sin maktbruk.
- Erkjennelsen av misnøyen og faren fra krigshisserne i Russland ble åpenbar, og en måte å kue misnøyen er å skru ytterligere til. Dette er nok vanskelig på bakken, særlig uten en ny mobilisering, skriver Eggen.
Hun mener at en eventuell sabotasjeaksjon vil bli en krevende test for Vestens vilje til fortsatt og økt støtte til Ukraina.
- Hvis målet er at Ukraina skal vinne krigen, må Vesten tåle usikkerheten knyttet til hva det får av interne konsekvenser i Russland. Det kreves også betydelig is i magen og en tydelig markering overfor Russland av at atomvåpen, uansett form, er en rød strek, skriver Eggen.
IAEA vil gjøre undersøkelser
Inspektørene fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har ikke funnet spor etter sprengladninger ved det russiskokkuperte kjernekraftverket.
De har imidlertid ikke full tilgang, og har derfor bedt om større tilgang til anlegget og området rundt, for å undersøke dette.
- Det er særlig avgjørende med tilgang til takene på reaktor tre og fire, samt tilgang til deler av turbinhallene og enkelte deler av kjølesystemet ved anlegget, heter det i en kunngjøring fra IAEA.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) oppgir at eventuelle eksplosjoner og påfølgende skade på anlegget først og fremst vil få konsekvenser lokalt.
- Et utslipp av radioaktive stoffer fra Zaporizjzja vil ikke føre til akutt fare for folk i Norge. Det vil ikke bli behov for beredskapstiltak som jodtabletter eller innemelding. Ukraina er langt unna, og et utslipp vil fortynnes kraftig før det eventuelt når hit, sier fungerende direktør Jan Helge Kaiser.
Han understreker samtidig at situasjonen ved anlegget er alvorlig.
