OMSTRIDT: Kraftlinjene er blitt et omstridt tema. Foto: Alf Ove Hansen/NTB/Scanpix
OMSTRIDT: Kraftlinjene er blitt et omstridt tema. Foto: Alf Ove Hansen/NTB/ScanpixVis mer

Anklager distriktene for «gnål» om kraftlinjer

- Ikke noe sted i verden får periferiene mer penger fra hovedstaden enn i Norge. Likevel er de både sure og sinte på beslutningstakerne i Oslo, sier professor Iver B. Neumann.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| - Ikke noe sted i verden får periferiene mer penger fra hovedstaden enn i Norge. Likevel er de både sure og sinte på beslutningstakerne i Oslo, sier professor Iver B. Neumann.

Professor, forskningssjef og maktekspert Iver B. Neumann mener striden i Hardanger en norsk klassiker.

- Man skal legge inn noe som alle trenger. I dette tilfellet strøm, det må ligge et eller annet sted, men ingen vil ha det i sin egen bakgård. Eller siden vi er i Hardanger - i sin eplehage, sier han til NRK.

Omkamp Kommunene i området får 100 millioner kroner i kompensasjon, og beslutningen kan ikke ankes. Likevel ønsker mange en omkamp om kraftlinjen.

Men Neumann har lite sympati med vestlendingene som er sinte på dem som bestemmer i Oslo.

- Det finnes ikke noe land i verden hvor periferiene får mer penger fra hovedstaden enn i Norge. Så sinnet forteller vel mer om lokale identiteter enn innsikt i politiske prosesser, sier professoren.

Dårlig løsning Sjøkabel i Hardanger er ikke en god nok løsning, mener Statnett, som skal bygge kraftlinjen over Hardanger. Kabelen er for dyr, for usikker og det vil ta mange år før den kan være i drift.

- Vi har 35 års erfaring med bygging og drift av høyspente sjøkabler og har stått for de mest avanserte sjøkabelprosjektene i verden. Derfor vet vi at selv med best tilgjengelig teknologi vil ikke forsyningssikkerheten til befolkningen i Bergen være god nok med sjøkabelalternativet, sier konserndirektør Håkon Borgen i Statnett.

Ifølge Statnett ble nettet i Bergensområdet driftet med redusert forsyningssikkerhet i over 1.300 timer sist vinter. I en periode på om lag en måned var det 50 prosent sannsynlighet for mørklegging av store deler av Bergensområdet.

Statnett fikk for to år siden konsesjon for å bygge en 92,3 kilometer lang 420 kilovolts kraftlinje gjennom Hardanger fra Sima i Eidfjord til Samnanger. Kraftlinjen skal sikre strømforsyningen til Bergen. Olje- og energidepartementet har opprettholdt vedtaket etter flere runder med klagebehandling, og den endelige beslutningen ble kjent i begynnelsen av juni.

Usikker sjøkabel - Statnett har utredet sjøkabelalternativ som del av konsekvensutredningsprogram for Sima-Samnanger, men etter vår erfaring er ikke dette alternativet godt nok. Svært høye kostnader og en svakere forsyningssikkerhet var avgjørende for konklusjonen, sier Borgen.

Kostnadene for sjøkabelløsningen er beregnet til 4 milliarder kroner, mer enn fire ganger dyrere enn ledningsalternativet som er beregnet å koste rundt 900 millioner kroner.

Når det gjelder forsyningssikkerheten, viser direktøren i Statnett til erfaringen fra andre sjøkabler.

- NorNed, sjøkabelen til Nederland, er foreløpig blant de mest teknologisk avanserte, men her har vi opplevd tre strømbrudd siden driften startet i 2008. Det tok tre måneder å reparere den siste feilen. Over Oslofjorden har vi tre ledninger som krysser fjorden i sjøkabler. Her erfarte vi samtidige feil på sjøkablene til to av ledningene, med svært lange reparasjonstider som resultat.

Sjøkabel tar for lang tid Bygging av kabelanlegget som kreves for sjøkabelalternativet vil ifølge Statnett medføre naturinngrep i form av kompenseringsanlegg i Sima, på land midtveis i Hardangerfjorden og ved avslutning av sjøkabelen i Nordheimsund.

- Et slikt prosjekt er stort i omfang og kompleksitet og vil ikke kunne stå ferdig før etter mange år. Det er etter vår vurdering for lenge å leve med en uakseptabel forsyningssikkerhet i regionen, understreker Borgen.

Forstår kritikken Borgen sier han forstår reaksjonene og motstanden.

- Dette er en sak som berører mange, og den er særlig vanskelig fordi det knytter seg så mange følelser til den vakre naturen i Hardanger. Men Norge kan ikke leve med en situasjon der befolkningen i landets nest største by risikerer å være uten strøm i lengre perioder, sier Borgen.
(NTB)

 LITE TAKKNEMLIGE:  Professor, forskningssjef og maktekspert Iver B. Neumann mener folk i distriktene er sure og utilffedse til tross for at de blir overøst med penger fra sentralmakten. ARKIVFOTO: SCANPIX.
LITE TAKKNEMLIGE: Professor, forskningssjef og maktekspert Iver B. Neumann mener folk i distriktene er sure og utilffedse til tross for at de blir overøst med penger fra sentralmakten. ARKIVFOTO: SCANPIX. Vis mer