Anklages for pelsbløff

Dyrevernalliansen hevder pelsoppdretterne bløffer om næringens betydning for landbruket.

REVEPELS: Sør-Trøndelag står for mesteparten av revepelsen som blir produsert i Norge. Foto: Nettverk for Dyrs Frihet.
REVEPELS: Sør-Trøndelag står for mesteparten av revepelsen som blir produsert i Norge. Foto: Nettverk for Dyrs Frihet.Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Organisasjonen aksepterer ikke argumentet om at pelsdyrfarmer bør opprettholdes fordi de gavner landbruket.

- Det er ren strategi fra pelsdyrnæringa at dette er viktig for norsk landbruk. Tvert imot er det stadig flere som slutter med landbruk for å drive med pels, sier informasjonsrådgiver i Dyrevernalliansen, Karen Frivik.

Administrerende direktør i Norges Pelsdyralslag, Knut Berg, forteller at det er vanlig med forandring.

- Det vil alltid være noen som legger om produksjonen, enten i retning av pels eller andre landbruksproduksjoner. Uansett gir pelsbransjen gode inntekter og arbeidsplasser i mange kommuner, sier Berg.

Lars Ole Bjørnbet driver med pelsoppdrett i Orkanger, i tillegg til kjøttproduksjon, skogbruk og jaktturisme.

- Hovedgrunnen til at jeg kuttet ut melkeproduksjon var at det ikke var noen økonomi i det. Pelsdyrnæring var mer lønnsom, sier Bjørnbet til Dagbladet.

Flere satser på pels En undersøkelse gjort av Dyrevernalliansen viser at mellom 40 og 80 prosent av pelsoppdretterne kun driver med pels og ikke annet landbruk.

Knut Berg i Norsk Pelsdyralslag sier undersøkelsen inneholder feil.

- Vi har funnet noen feil i undersøkelsen til Dyrevernalliansen, og forholder oss til siste landbrukstelling. Den viser at det er et flertall bønder som driver med annet landbruk i tillegg til pelsdyroppdrett, sier Berg.

Lars Ole Bjørnbet forteller at etterspørselen på pels er stor verden over og at produksjonen i Norge har økt.

- Det er flere som har pels som hovednæring. For 20 år siden var det en tilleggsnæring. Vi har færre pelsfarmer, men de er blitt større og mer profesjonelle, sier Bjørnbet.

Ikke lenger et ekstra bein Karen Frivik reagerer også på at pelsdyrnæringa sier at pels er viktig for å gi bøndene et ekstra bein å stå på.

- Det er ikke bare et ekstra bein lenger. Av dem som fortsatt har gårdsdrift ser vi at pelsdyra er hovednæringa. Flere av bøndene har bare 8-9 kyr og kanskje noen sau, mens de har tusenvis av mink, sier Frivik til Dagbladet.

Ifølge Dyrevernalliansen er Rogaland landets største oppdrettsfylke på mink. Deres tall viser at det finnes omtrent 126.000 mink i Sandnes kommune.

Selv om Knut Berg ikke går god for disse tallene, sier han at pelsdyrnæringa ikke skiller seg fra annet landbruk.

- Som i alt landbruk, har det skjedd en spesialisering i pelsdyrnæringa. Vi skiller oss ikke ut, sier Berg.

KRITISK: Karen Frivik i Dyrevernalliansen er kritisk til veksten av pelsdyrfarmer. Foto: I. L. Hauge/Dyrevernalliansen.
KRITISK: Karen Frivik i Dyrevernalliansen er kritisk til veksten av pelsdyrfarmer. Foto: I. L. Hauge/Dyrevernalliansen. Vis mer