Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Krangler om barnestøtte

Anklages for usosiale kutt

Arbeiderpartiet har gjentatte ganger anklaget regjeringen for usosiale budsjettkutt. Nå kommer beskyldningene i retur.

KUTTER STØTTE: Arbeiderpartiet ved nestleder Hadia Tajik og partileder Jonas Gahr Støre får kritikk fra Høyre for usosiale kutt. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
KUTTER STØTTE: Arbeiderpartiet ved nestleder Hadia Tajik og partileder Jonas Gahr Støre får kritikk fra Høyre for usosiale kutt. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

«Norge trenger flere barn», sa statsminister Erna Solberg (H) i nyttårstalen sin i fjor. Hun pekte på at mange venter for lenge med å få barn og varslet politiske grep:

NYTTÅRSTALE: Statsminister Erna Solberg brukte fjorårets nyttårstale på å slå fast at det bør fødes flere barn i Norge. Video med tillatelse fra NRK Vis mer

«Vi må legge godt til rette for å få barn i studietiden og tidlig i karrieren», sa statsministeren.

Et av grepene for å få til dette, er ifølge regjeringen den såkalte engangsstønaden til foreldre som får barn mens de selv ikke er i jobb.

Regjeringen har økt den skattefrie engangsstønaden ved fødsel og adopsjon fra 47 877 kroner i 2013 til 84 720 kroner i 2020. Men denne støtten kuttes i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.

- Usosialt

Høyres Tina Bru, som leder partiets kvinneforum og er høyaktuell som ny nestleder i partiet etter samfylkingen Bent Høie, går til angrep på Ap for støttekuttet.

- At Ap velger å saldere sitt budsjett med å kutte denne økningen, synes jeg er trist. Dette er et parti som på inn- og utpust beskylder regjeringen for usosiale kutt og en politikk som øker forskjellene. I denne saken er det eksakt det de leverer selv, sier Bru til Dagbladet.

Hun viser til at Arbeiderpartiet vil reversere økningen i engangsstønaden som regjeringen legger opp til neste år. Kuttet er samlet på 260 millioner kroner.

Regjeringen ønsker på sin side å øke støtten ytterligere. Granavolden-erklæringen lover å øke engangsstønaden til 1G, eller like under 100 000 kroner.

Likevel vil forskjellen være stor mellom en student og en kvinne i jobb som får barn. Sistnevnte kan få utbetalt opptil 6 ganger grunnbeløpet i Folketrygden i foreldrepenger.

- Stor forskjell

Tina Bru sier det er gode grunner til at det skal lønne seg å være i arbeid, også når man får barn. Samtidig mener hun det er riktig å fortsette opptrappingen av engangsstønaden, ikke minst av hensyn til studentene.

- Det siste vi trenger, er å gjøre det vanskeligere for unge par som nå også tar mer og lengre utdanning enn før, å få barn, sier Bru som hevder økonomi også er en medvirkende årsak til at kvinner velger abort.

- Til sjuende og sist handler det også om hva slags start i livet et barn skal få. Det koster mye penger å få barn. Jeg synes dette er et smålig kutt som rammer de som har minst fra før, sier Bru.

Selv om man legger til Arbeiderpartiets løfte om tolv måneders studiestøtte for studenter med barn, kommer gruppen ut i minus, ifølge beregninger Høyre har gjort.

Uten tolv måneders studiestøtte vil differansen være på 21 580 kroner i året. Med studiestøtte 13 315 kroner i året. Regnestykket er basert på et eksempel med en student som har ett barn, bor med samboer eller ektefelle og tjener under 411 968 kroner i året.

Forsvarer kuttet

Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen forsvarer prioriteringen og sier at engangsstønaden er en passiv ytelse på linje med kontantstøtten. Hun mener ordningene er en fattigdomsfelle.

- De fleste som får engangsstønad er kvinner med innvandrerbakgrunn som ikke er født i Norge. Å gi store passive kontantytelser til denne gruppa er feil vei å gå, det kan rett og slett bli sånn at det for mange ikke vil lønne seg å jobbe, sier Trettebergstuen til Dagbladet.

- Vi øker ikke engangsstønaden i vårt alternative budsjett, men prioriterer i stedet å kutte maksprisen i barnehagene og innføre gratis kjernetid i skolefritidsordningen. Dette er ordninger som treffer barnefamiliene og som ikke utfordrer arbeidslinja, fortsetter hun.

Trettebergstuen viser til at Ap setter av nærmere 500 millioner kroner til dette formålet i 2020.

Hva med studentene?

På spørsmål om hvordan Ap kan hevde at det påvirker arbeidslinja å gi studenter som uansett ikke primært skal jobbe, en økonomisk håndsrekning når de får barn, svarer Trettebergstuen som følger:

- Å øke engangsstønaden omfatter også alle som ikke er studenter. Det er bedre måter å målrette innsatsen for studenter med barn, sier hun.

Ap-representanten viser til at partiet vil bygge 800 flere studentboliger i året, styrke studenthelsetjenesten, barseltilbudet i byene samt øke støtten til tannhelse for studenter og hevder høyrepartiene sier nei til alt dette.

- Vi har tidligere blitt nedstemt på både 12 måneders studiestøtte og å øke foreldrestipendordningen. Denne gang foreslo vi at regjeringen skulle komme tilbake med en helhetlig tiltakspakke for å gjøre det enklere å være student med barn, men ikke en gang det ville de stemme for.

- Men dere øker ikke stipendandelen i det alternative budsjettet heller?

- Nei, det har vi blitt nedstemt på tidligere, men det er ingen tvil om at det er ambisjonen vår, sier Trettebergstuen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media