ANMELDER IKKE: Dagbladet skrev søndag om "Ina" (bildet), som for rundt ett år siden kontaktet incestsenteret i Vestfold, etter å ha blitt seksuelty misbrukt av faren. Tønsberg kommune sa nei til å hjelpe henne med politianmeldelse, fordi hun ikke lenger hadde adresse i kommmunen. Foto: Peder Gjersøe
ANMELDER IKKE: Dagbladet skrev søndag om "Ina" (bildet), som for rundt ett år siden kontaktet incestsenteret i Vestfold, etter å ha blitt seksuelty misbrukt av faren. Tønsberg kommune sa nei til å hjelpe henne med politianmeldelse, fordi hun ikke lenger hadde adresse i kommmunen. Foto: Peder GjersøeVis mer

Anmelder ikke overgrep mot utviklingshemmede

Det hører til unntaket at kommunene går til politiet ved mistanke om seksuelle overgrep mot utviklingshemmede, viser Dagbladets undersøkelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Dagbladet har kartlagt hvem som anmeldte saken eller varslet politiet i 15 overgrepssaker det siste tiåret der utviklingshemmede var fornærmet part. Kommunene, herunder omsorgsinstitusjoner og skjermede bedrifter, framstår som passive i forhold til å varsle politiet.

Vet noe - anmelder ikke  • I hele 11 av 15 saker var det andre enn kommunen som politianmeldte eller varslet politiet om saken.

• Fire saker ble politianmeldt av kommuner. I to av dem har kommunene blitt kritisert for å ha gått sent til politiet.

• I så mange som sju av de 15 sakene har ansatte i kommunene hatt mistanke om, blitt varslet om eller på annen måte kjent til indikasjoner på overgrep - uten å gå til politiet. 

Mange grunner Der kommunene har kjent til mulige overgrep, har begrunnelsen for ikke å politianmelde vært ulike: Fornærmede har ikke ønsket å anmelde mistenkte, og kommunene har vist til at fornærmede er myndig. Kommunen har ment det er opp til pårørende å anmelde. Kommunen har vært usikker på om samleiene var frivillig. I en sak ville de ansatte vente med å anmelde en mistenkt kollega - og «se situasjonen an». Ansatte har varslet tjenestevei, men ledelsen la saken i en skuff. Eller fornærmede er ikke blitt trodd.

I de fleste anmeldte sakene, er det pårørende, fornærmede eller en betrodd bekjent av sistnevnte som gikk til politiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Skjuler seg bak taushetsplikten - Jeg er bekymret for at hjelpeapparatet i en del saker skjuler eller verner seg bak taushetsplikten, i stedet for å gjøre det de burde gjøre , å gå til politiet, sier statsadvokat Bjørn Kristian Soknes, som bl.a. har ledet et nasjonalt utvalg som har gransket voldtektssakers skjebne i straffeapparatet.
- Avvergingsplikten har i år blitt skjerpet. Er det sannsynlig at mulige ovegrep i fortida også kan skje i framtida, skal man gå til politiet, sier Soknes.

- Skal ikke etterforske Statsadvokaten mistenker at mange tror man må være sikker på at overgrep finner sted, for å gå til politiet. Han sier også at det er «helt uinteressant» på hvilken måte man har fått kunnskap om misbruk. Han reagerer på at kommuner f.eks. har journalført mulige overgrep i månedsvis, uten å gå til politiet.
- Det er ikke kommunenes oppgave å drive etterforskning. Men jeg har forståelse for at man vil undersøke litt, før man går til det alvorlige skritt å gå til politiet. Men da må man være seg bevisst å ikke skade den kommende etterforskningen, sier Soknes.

Han viser til at statistikk for seksuelle overgrep mot barn, viser at nærtstående sjelden anmelder: Kun tre prosent av bekymringsmeldingene til barnevernet, er fra naboer.

Reagerer: Statsadvokat Bjørn Kristian Soknes Foto: Scanpix/Gorm Kallestad
Reagerer: Statsadvokat Bjørn Kristian Soknes Foto: Scanpix/Gorm Kallestad Vis mer