Anmelder ikke overgrep mot utviklingshemmede

Det hører til unntaket at kommunene går til politiet ved mistanke om seksuelle overgrep mot utviklingshemmede, viser Dagbladets undersøkelse.

ANMELDER IKKE: Dagbladet skrev søndag om "Ina" (bildet), som for rundt ett år siden kontaktet incestsenteret i Vestfold, etter å ha blitt seksuelty misbrukt av faren. Tønsberg kommune sa nei til å hjelpe henne med politianmeldelse, fordi hun ikke lenger hadde adresse i kommmunen. Foto: Peder Gjersøe
ANMELDER IKKE: Dagbladet skrev søndag om "Ina" (bildet), som for rundt ett år siden kontaktet incestsenteret i Vestfold, etter å ha blitt seksuelty misbrukt av faren. Tønsberg kommune sa nei til å hjelpe henne med politianmeldelse, fordi hun ikke lenger hadde adresse i kommmunen. Foto: Peder GjersøeVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Dagbladet har kartlagt hvem som anmeldte saken eller varslet politiet i 15 overgrepssaker det siste tiåret der utviklingshemmede var fornærmet part. Kommunene, herunder omsorgsinstitusjoner og skjermede bedrifter, framstår som passive i forhold til å varsle politiet.

Vet noe - anmelder ikke  • I hele 11 av 15 saker var det andre enn kommunen som politianmeldte eller varslet politiet om saken.

• Fire saker ble politianmeldt av kommuner. I to av dem har kommunene blitt kritisert for å ha gått sent til politiet.

• I så mange som sju av de 15 sakene har ansatte i kommunene hatt mistanke om, blitt varslet om eller på annen måte kjent til indikasjoner på overgrep - uten å gå til politiet. 

Mange grunner Der kommunene har kjent til mulige overgrep, har begrunnelsen for ikke å politianmelde vært ulike: Fornærmede har ikke ønsket å anmelde mistenkte, og kommunene har vist til at fornærmede er myndig. Kommunen har ment det er opp til pårørende å anmelde. Kommunen har vært usikker på om samleiene var frivillig. I en sak ville de ansatte vente med å anmelde en mistenkt kollega - og «se situasjonen an». Ansatte har varslet tjenestevei, men ledelsen la saken i en skuff. Eller fornærmede er ikke blitt trodd.

I de fleste anmeldte sakene, er det pårørende, fornærmede eller en betrodd bekjent av sistnevnte som gikk til politiet.

- Skjuler seg bak taushetsplikten - Jeg er bekymret for at hjelpeapparatet i en del saker skjuler eller verner seg bak taushetsplikten, i stedet for å gjøre det de burde gjøre , å gå til politiet, sier statsadvokat Bjørn Kristian Soknes, som bl.a. har ledet et nasjonalt utvalg som har gransket voldtektssakers skjebne i straffeapparatet.
- Avvergingsplikten har i år blitt skjerpet. Er det sannsynlig at mulige ovegrep i fortida også kan skje i framtida, skal man gå til politiet, sier Soknes.

- Skal ikke etterforske Statsadvokaten mistenker at mange tror man må være sikker på at overgrep finner sted, for å gå til politiet. Han sier også at det er «helt uinteressant» på hvilken måte man har fått kunnskap om misbruk. Han reagerer på at kommuner f.eks. har journalført mulige overgrep i månedsvis, uten å gå til politiet.
- Det er ikke kommunenes oppgave å drive etterforskning. Men jeg har forståelse for at man vil undersøke litt, før man går til det alvorlige skritt å gå til politiet. Men da må man være seg bevisst å ikke skade den kommende etterforskningen, sier Soknes.

Han viser til at statistikk for seksuelle overgrep mot barn, viser at nærtstående sjelden anmelder: Kun tre prosent av bekymringsmeldingene til barnevernet, er fra naboer.

Reagerer: Statsadvokat Bjørn Kristian Soknes Foto: Scanpix/Gorm Kallestad
Reagerer: Statsadvokat Bjørn Kristian Soknes Foto: Scanpix/Gorm Kallestad Vis mer