Datatilsynet mener Vinmonopolet med dette begikk det de betegner som «grove brudd på personopplysningsloven».
Det var i forbindelse med den interne etterforskningen av smøreskandalen spesielt knyttet til vinimportøren Ekjord AS at advokat Erling Grimstad - tidligere nestsjef i Økokrim -fikk i oppdrag av Vinmonopolet å sjekke e-posten til de ansatte. Hensikten var å sjekke hvem om hadde hatt befatning med korrupsjon.
Grimstad engasjerte firmaet IBAS, som er spesialister på rekonstruksjon og sletting av data og som driver dataetterforskning. Også slettede e-postfiler skulle sjekkes.
Den 2. september troppet Datatilsynet opp for å sjekke om Vinmonopolet brøt personopplysningsloven. Det mener tilsynet at ledelsen i Vinmonopolet har gjort.
Da vi engasjerte ekstern juridisk bistand, la vi stor vekt på å overholde lover og regler for sivil gransking. Vi innhentet råd fra juridisk ekspertise før det ble foretatt kopiering og innsyn i ansattes e-post, sier administrerende direktør Knut Grøholt i Vinmonopolet i en kommentar til anmeldelsen.
Vi avventer nå politiets behandling av anmeldelsen, sier Grøholt til ANB.
Viktig prinsipp
To prinsippsaker om arbeidsgivers rett til å kontrollere arbeidstakeres mail ligger nå på politiets bord. Striden om Redningsselskapets sømfaring av ansattes epost er anmeldt til politiet i Asker og Bærum, mens Datatilsynets anmeldelse av Vinmonopolet er adressert til Oslo politikammer.
-Sakene er prinsipielt viktige og har likheter selv om det er forskjell i mål og metoder. Vi merker på henvendelsene hit til Datatilsynet av konfliktene i Vinmonopolet og Redningsselskapet at det er mange uavklarte forhold om epost både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, sier avdelingsdirektør Leif T. Aanensen til Dagbladet.no
-Arbeidsgiver er eier av informasjonssystemet, og kan i prinsippet bestemme at ansatte ikke har tillatelse til noen privat kommunikasjon i det hele tatt. Det største problemet er mangelen på kjøreregler i forkant, sier Aanensen.
Så store prinsipielle saker om epost har ikke vært politianmeldt tidligere, men en norsk bank ble nylig ilagt en foretaksbot på 200.000 kroner for å bruke bankens overvåkningskameraer til mer enn de var godkjent for. Kameraene skulle beskytte mot ran, men banken brukte opptak for å dokumentere at en renholdsassistent gjorde en dårlig jobb. Den bruken ble ikke akseptert.
