Anne har skylda

Kanskje smiler hun der borte i Redningsselskapet over at Høyre nå må be Ap om budsjetthjelp. For det er hun som har rotet til hele greia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

PÅ EN MÅTE har Thorbjørn Jagland rett. Det er Anne Enger Lahnstein som har skylda for Arbeiderpartiets fall, ikke hans famøse 36,9. Spikringen av desimalen var en taktisk bommert i en ellers riktig analyse. Ap´s mulighet til å drive parlamentarisme ble varig og sterkt svekket da Anne Enger Lahnstein gikk til kamp mot toblokkstenkningen og storkoalisjonen i norsk politikk. Tre år før hun ble lansert som Senterpartiets statsministerkandidat, hadde hun gikk den samme storkoalisjonen et banesår ved p vinne folket mot norsk EU-medlemskap. Hadde nei-dronninga tapt den kampen, hadde vi aldri sett noen sentrumsregjering, og sannsynligvis heller ikke en Carl I. Hagen med over 30 prosents oppslutning på meningsmålingene. For dem som var opptatt av en viss orden i norsk politikk, ødela Anne Enger Lahnsteins alt.

MANGE LEGGER hovedansvaret for tilstandene i norsk politikk på Bondevik. Det var jo han som ledet sentrumsregjeringen, og det er han som gjorde det til en dyd å bytte sengehalm for riktig å understreke sin uavhengighet.. Særlig Ap har forsøkt å påføre Bondevik en moralsk brist fordi han nå har valgt å samarbeide med Høyre istedenfor med Ap, og ved å la sin andre regjering fødes med Carl I. Hagens hjelp. Selvsagt har Bondevik et ansvar for tingenes tilstand. Men det var ikke han som tenkte ut strategien. Det var det Anne Enger Lahnstein og Johan J. Jakobsen som gjorde. Bondevik var goalgetteren som utnyttet mulighetene og åpningene i systemet. Ingen hadde tro på at den røde kluten og nei-agitatoren Anne Enger Lahnstein kunne bli statsminister. Dagen etter hennes historiske nei-seier spurte Dagbladet folket om dette, og de ropte på Gro. Men etter at Jagland-regjeringen hadde erstattet trygghet og stø kurs med konstant uro, var det en mann med Bondeviks egenskaper og erfaring folk ønsket. Men det måtte altså et selvmål fra Jaglands side til for at sentrumsregjeringen skulle se dagens lys og underminere den gamle orden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer