Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Anne-Sophie Mutter - solistenes solist

DÜSSELDORF (Dagbladet): Onsdag kveld: Smekker og barskuldret i svart strapless og brun Stradivarius stråler Anne-Sophie Mutter på scenen i Kölner Philharmonie sammen med de 16 TrondheimSolistene. Etter to runder med stående applaus krever publikum et tredje ekstranummer, og får det før Mutter leder konsertmester Bjarne Fiskum og orkesteret til garderoben under ovasjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Torsdag formiddag i Düsseldorf: Hun virker mindre og yngre, som en par-og-tjueåring der hun ankommer Den Blå Salong i ærverdige Hotel Breidenbacher Hof. Denne gang i grå bukser og hvit jakke, og fortsatt med Stradivariusen, men nå i kasse. Smilet rekker øynene, og sprudlende muntert tar hun det åpenbare spørsmålet: «Er du fornøyd med TrondheimSolistene?» på strak arm:

- Vi hadde tre intense prøvedager i München for tre uker siden, og det ble klart fra første sekund at dette er kjempemotiverte musikere. De kan gjøre omtrent alt du ber dem om, og aller viktigst: De er veldig entusiastiske. Når man spiller det samme repertoaret hver kveld i fire uker, er det alltid en risiko for at et orkester glemmer å søke nye løsninger og nøyer seg med å repetere musikken fra kvelden før. Vi har lange øvelser foran hver konsert, og fordi de er så entusiastiske kan jeg be om noe nytt hver gang, selv etter så vellykkede kvelder som den i går. På denne måten lærer vi alle noe for hver konsert, og det går bare an med et orkester som villære. Dette er en meget, meget sjelden kvalitet, så turneen er en gjensidig positiv og inspirerende opplevelse.

- De ryktes at det kan bli plate av samarbeidet?

- Jeg vet rett og slett ikke. Jeg er veldig framtidsorientert, og jo eldre jeg blir, jo mer motvillig blir jeg overfor plateopptak. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg ønsker å spille inn «De fire årsider» på ny. Jeg merker dessuten at jeg er fryktelig opptatt av en ny sonate som Penderecki har ferdig til meg når som helst nå, så jeg har hodet mitt på to steder under denne turneen. Vi får bare se hva som skjer.

- Du spilte inn «De fire årstider» med Karajan og Wienerfilharmonikerne allerede i 1984. Siden har ditt norske publikum også fått høre den på scenen i 1989. På hvilken måte er det en annerledes Anne-Sophe Mutter det får møte nå i mai?

- Jeg ser meg aldri tilbake og husker ikke helt hvordan jeg gikk til verket ved de anledningene: Men man har jo alltid denne illusjonen om at man utvikler seg. Jeg håper tolkningen min har fått flere lag, flere detaljer. Arbeidet med samtidsmusikk har nok gjort min palett rikere, og gitt meg mot til å ta større risikoer, både tekniske og musikalske. Jeg mener: Det er bare konserter, jeg blir vel ikke skutt om noe går galt.

- Denne turneen pågår mens det er krig i Europa, en krig som har delt Europas intellektuelle. Günter Grass støtter NATOs bombing, Peter Handke reiser til Beograd. Har du tatt stilling og uttalt deg offentlig?

- Jeg har ikke uttalt meg offentlig fordi det ikke er noe jeg kan gjøre for å løse dette enorme humanitære og politiske problemet. Det er for mange interesser og religioner innblandet til at det finnes noen enkel løsning. Å ikke bombe blir like galt som ikke å presse diktatoren til å innse at ham må gi opp.

Det finnes situasjoner der jeg som enkeltmenneske kan utrette noe, som i det hjelpearbeidet for foredreløse barn som jeg er med på å drive i Romania, men i Kosovo-krigen kan jeg ikke gjøre noe som helst.

- Kaster krigen skygger over det kunstneriske arbeidet ditt?

- Den kaster skygger over livet til hvert eneste menneske i Europa. Over mine barn, som er fire og seks år gamle. Vi bor i München, ganske nært Italia der bombeflyene har baser. Jeg håper dette er det siste diktaturet Europa kvitter seg med, og det er klart at mye av mitt sosiale engasjement vil bli rettet mot dette området i framtida når en politisk og humanitær løsning forhåpentligvis er funnet.

- Selv om du først og fremst er musiker, er du også en superstjerne. «Alle» vil ha en bit av deg, det forlanges at du alltid skal yte maksimalt. Har du funnet balansen mellom «input» og «output» i din tilværelse?

- Jeg regner meg ikke som noen superstjerne, og døgnet har 24 timer, ikke sant? Jeg håper folk vil fortsette å stille høye krav til meg, men det er klart: Siden jeg er enke med to barn (advokat-ektemannen Detlef Wunderlich døde av kreft i 1995 red. anm.) har jeg levd et ekstremt intens liv i noen år. Men barna er en utrolig berikelse i mitt liv, og når alt kommer til alt er det de, ikke musikken, som er drivkreftene i mitt liv. I min sønns øyne ser jeg min manns øyne, det er vidunderlig.

- Men kunne du tenke deg å gi opp musikken, gi opp konserteringen?

- Ja! I det øyeblikk jeg ikke overgår min egen standard, er det slutt. Om det så skulle skje i morgen. Jeg elsker musikk og respekterer den for mye til bare å tilfredsstille min egen trang til å opptre. Jeg tjener et høyere mål enn som så, og når jeg ikke klarer å holde et visst nivå, er det over, sier Anne-Sophie Mutter bestemt.

Og Stradivariusen skjelver stille i kassen.