Anne tok en Gro

For mer enn ett år siden tok Sp-leder Anne Enger Lahnstein beslutningen: Hun vil gi seg som partileder våren 1999. Allerede i april varslet hun nære medarbeidere om sitt valg og satte dato for offentliggjøringen til 3. desember. I ren Gro-stil hadde hun full regi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NOK: 16 år i ledelsen av Senterpartiet er nok, mener Anne Enger Lahnstein.

Det eneste hun ikke hadde planlagt, var at hun denne dagen skulle være fungerende statsminister fordi Kjell Magne Bondevik er i Latin-Amerika.

Spennende

- Det er få forunt å få oppleve så mye som jeg har gjort som partileder. Det har vært en spennende og krevende periode på 90-tallet som jeg føler meg privilegert over å ha vært med på. Folkets nei til EU og dannelsen av en sentrumsregjering er de største seirene. Men det har vært både oppturer og nedturer. Jeg føler meg ikke sliten. Men dere har hatt mye glede av meg. 16 år i partiledelsen og åtte år som leder får være nok. Nå er tida inne for å slippe nye krefter til, sier Anne Enger Lahnstein.

Hun understreker at hun ikke forlater politikken. Hun fortsetter som kulturminister og er valgt til Stortinget fram til 2001.

Tung valgkamp

Lahnstein er stolt over at beslutningen om å trekke seg ikke har lekket ut. Men at hun gir seg etter 16 turbulente år i partiledelsen, kommer ikke overraskende.
På Dagbladets spørsmål om det er valgnederlaget i fjor som ligger bak beslutningen om å trekke seg, svarer hun:

- Avgjørelsen ligger lenger tilbake. Det var vanskelig å trekke seg like foran det vi visste ville bli en krevende valgkamp. Det ble tøft og Senterpartiet måtte betale en høy pris for at vi sto fast på vårt alternativ - en sentrumsregjering.

Katastrofe

Valget ble en katastrofe for Sp - som fikk sin stortingsgruppe halvert. Men takket være Thorbjørn Jaglands 36,9-strategi så sentrumsregjeringen dagens lys. Lahnstein førte partiet til regeringsmakt- og ansvar. Hun var nei-dronningen som fikk hovedæren for at nei-siden vant folkeavstemningen.

Men er en sentrumsregjering som er pålagt å drive EU-tilpasning i stor stil et redskap for å forsvare folkets nei?

Nei-regjering

- Ja, jeg mener det. Det hadde ikke blitt debatt om veterinærdirektivet i det hele tatt hvis vi ikke hadde hatt en sentrumsregjering. Vi sørger for en grunnlovsutredning om Schengen, vi har varslet at vi krever varige unntak fra matsminkedirektivet, og vurderer veto mot patentdirektivet. Men det er ikke lett for en mindretallsregjering. Vi kan ikke operere uavhengig av stortingsflertallet, sier Lahnstein.

Opprøret om veterinærdirektivet til tross, Lahnstein mener selv hun hele veien har hatt - og har - et godt grep om partiapparatet. Hun avviser på det sterkeste at hun etterlater seg en slagmark med ny EU-strid i partiet. Schengen-saken kan bli like opprivende som veterinærsaken.

Ingen EU-strid

- Det er overhodet ingen EU-strid i partiet. Vi står overfor krevende spørsmål, men det visste vi da vi gikk i regjering. Vi har et vitalt parti. Vi skal nok finne løsninger, sier Lahnstein.

Hun understreker at datoen for gårsdagens informasjon til partiet, regjeringen og pressen ble satt allerede 23. april, og dermed ikke har noen sammenheng med aktuelle stridsspørsmål.

På spørsmål om etterfølgeren bør være kvinne eller mann, kom Lahnstein med følgende statement:

- Dette er det opp til valgkomiteen og partiets landsmøte å avgjøre. Det er jo slik at enten er du kvinne eller så er du mann.