EVJEMOEN (Dagbladet): - Dette er en nydelig selvbruningskrem!
De åtte soldataspirantene i Lag 4 er dekket av gjørme etter en runde i hinderløypa «Nero 1» på Evjemoen. Én kilometer med høye hinder, såpeglatte tømmerstokker og tjukk, stinkende gjørme. Og mygg. Mye mygg. Det er ingen trøstende ord å få fra sersjantene.
- Dere gjennomførte på 31 minutter. Rekorden er 16 minutter. Vil dere prøve igjen?
- Ja, sier lagfører Johansen med ikke altfor mye overbevisning i stemmen. Bak ham forsøker resten av laget å tømme lommer og buksebein for gjørme, foreløpig uvitende om at lagføreren har meldt dem på en ny runde med slit.
Nytt område for krigføring
Det kalles ikke lenger «Helvetesuka», og de fem guttene og tre jentene blir målt mer på lederegenskaper enn muskelmasse, men opptaket til Forsvarets ingeniørhøgskole er tøft.
De som kommer gjennom nåløyet blir Norges nye cyberkrigere.
14. juni i år skiftet Forsvarets informasjonsinfrastruktur navn til Cyberforsvaret.
- Stortinget gav oss navnet Cyberforsvaret. Det ville være unaturlig å kalle det «Forsvarets IKT-avdeling», vi snakker om et helt nytt område for krigføring. Cyberområdet er mer enn bare datamaskiner, sier oberstløytnant Roger Johnsen, skolesjef på Forsvarets ingeniørhøgskole.
- De siste ti årene har det skjedd et totalt skifte i hvordan vi gjennomfører militære operasjoner. Vi har daglige angrep mot Norge i cyberområdet. Soldatene i Afghanistan er koblet sammen i nettverk, og bruker tablets til kommunisere. Vi trenger ingeniører som forstår hvordan det er å være i felt, sier Johnsen.
Cyberkrigeren
Anniken Minde (23) er en av tre jenter på lag 4. Med både mor og far i Forsvaret, satt det langt inne å gå samme vei selv, og søke seg inn på det tøffe opptaket.
- Jeg var støttemedlem på Elixia, og egentlig ikke så godt trent. Men pappa dro meg ut, og siden mars har jeg løpt i skogen, sier Anniken.
Hun er en av de få aspirantene som ikke kommer rett fra russebussen. Hun begynte å studere informatikk ved Universitetet i Oslo, men bestemte seg for å søke opptak til Forsvarets ingeniørhøgskole.
- Jeg vil jobbe mot et høyere mål, gjøre noe kreativt. Det gjelder å finne noe man er nerd i. Jeg er nok litt kontorrotte inni meg, men det holder ikke for meg å bare sitte hjemme og programmere, sier aspiranten.
Ingen varsel
Forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) mener også det sivile samfunnet må tilpasse seg en ny tid.
- Facebook har gjort jobben lettere for all verdens etterretning. Vi driver med egenmelding av alt vi driver med. Vennelista di med kan si mye i seg selv. I Norge har vi en høy tillitskultur, dette er problematisk å ta med inn i den digitale verden, sier Barth Eide.
- I en tradisjonell konflikt ser vi alltid et varsel. Det kan være politiske endringer over tid, eller når noen skyter en rakett på deg. Vi har tid til å reagere, mobilisere. I cyberdomenet får vi ingen varsel. Hvis du er heldig oppdager du angrepet idet det starter, sier forsvarsministeren.
- Har det norske cyberforsvaret blitt brukt offensivt?
- Det vil jeg ikke kommentere.
Gnagsår
«Nero 1» er gjennomført. Aspirantene vet det ikke ennå, men helvetesuka er så godt som over. De blir beordret til å vaske seg i elva. Bleike kropper skylles, og mandige rop høres over det kalde vannet.
- Det er viktig å vaske seg for å unngå gnagsår. Grus mellom rumpeballene er ikke bra, sier en av offiserene.
