Ansatte djevelutdriver

- Har behov for en eksorsist, sier Oslo katolske bispedømme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): I Norge er det å være djevelutdriver en noe uvanlig stillingspost, men nå har Oslo katolske bispedømme for første gang ansatt en prest til tjeneste som eksorsist, skriver Vårt Land.

- Biskopen har kommet frem til at det er behov for en eksorsist. Ethvert bispedømme skal ha en, sier pater Fredrik Hansen til Dagbladet.no.

Ifølge Oslo-biskop Bernt Eidsvigs sekretær har behovet for eksorsisme økt i den vestlige verden de siste årene. I Norge er det uklart om en eksorsisme noen gang har vært utført.

Pater Hansen mener det er media som har gjort eksorsisme til noe sært og dramatisk.

- Folk ser på det som noe helt annet enn det egentlig er. Det er ikke slik at barn kryper i taket og spyr grønn væske ut av munnen hver gang en eksorsisme praktiseres, sier sekretæren.

Før en eksorsisme kan utføres må det foreligge en psykiatrisk rapport av vedkommende. I tillegg skal en rekke andre tiltak innad i kirken iverksettes.

- Lokal prest skal oppsøkes først, før sjelesorg, forbønn og velsignelser settes i gang. I tillegg er det vanlig med messefeiring, skriftemål og sykesalving. Hvis det er noe som ikke slipper taket, kan presten apellere til biskopen, og det kan åpnes for en ekorsisme, forklarer han.

Eksorsistens navn holdes hemmelig av bispedømmet.

BRUKER KORS: Ved en djevelutdrivelse benyttes blant annet kors og vievann. Illustrasjonsfoto: Aly Song, Scanpix
BRUKER KORS: Ved en djevelutdrivelse benyttes blant annet kors og vievann. Illustrasjonsfoto: Aly Song, Scanpix Vis mer

- Det er flere årsaker til det. En av dem er at forespørsler om eksorsisme ikke skal rettes direkte til eksorsisten, men til den lokale presten, som deretter skal bringe det videre til biskopen, sier han.

Ansatte djevelutdriver
HOLDER TETT: Sekretær i Oslo bispedømme, Fredrik Hansen, har ikke lov til å oppgi eksorsistens navn.