FOR DYRT: Tidligere arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen hadde ingen konkrete planer om å endre regelverket. Foto: HENNING LILLEGÅRD
FOR DYRT: Tidligere arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen hadde ingen konkrete planer om å endre regelverket. Foto: HENNING LILLEGÅRDVis mer

Ansatte overgrepsdømt som sjef for utviklingshemmede

- For dyrt med politiattest, sier regjeringen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): En kommunalt eid bedrift ansatte en overgrepsdømt mann som sjef for psykisk utviklingshemmede. Regjeringen tillater ikke bruk av politiattest i skjermede bedrifter. Grunn: Det er for dyrt.

Mot slutten av 90-tallet ble mannen, som var leder for en boliginstitusjon for bl.a. utviklingshemmede, dømt for seksuelle overgrep mot og trakassering av tre pleiere. Helsetilsynet fratok ham lisensen. Like etter fikk han likevel jobb som leder ved en skjermet bedrift, eid av den samme kommunen i Sør-Norge. Dette skapte avisoverskrifter nasjonalt, fordi ofrene følte seg hånet.

Men at den overgrepsdømte ble leder av en avdeling for psykisk utviklingshemmede, vakte knapt reaksjoner.

Mannen var leder i bedriften i rundt ti år, og hadde også ansvar for ansettelser av de utviklingshemmedes arbeidsledere, inntil han i fjor sluttet. Spesielle omstendigheter gjør at Dagbladet anonymiserer bedriften og kommunen.

Personvern og penger- At overgrepsdømte ansettes i skjermede bedrifter er totalt uakseptabelt, sier Dag Sandvik, direktør i ASVL, bransjeorganisasjonen til landets rundt 240 skjermede bedrifter.

Siden våren 2007 har ASVL en rekke ganger krevd å få tillatelse til å innhente politiattest ved ansettelser i disse bedriftene, hvor rundt 2500 psykisk utviklingshemmede er sysselsatt. Men gang på gang har arbeids- og inkluderingsdepartementet og Stoltenberg-regjeringen sagt nei.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Et hensyn som taler mot at det innføres et krav om politiattest er hensynet til den enkelte ansattes personvern. I samme retning taler de administrative kostnadene det vil medføre for arbeidsgiverne å måtte innhente politiattest,» skriver departementets avdelingsdirektør Øystein Haram høsten 2007.

- Jobber med notatDa arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen samme år ble utfordret av SVs Karin Andersen, redegjorde han tørt for at lovverket tillater bruk av politiattest på omtrent alle offentlige arenaer barn og utviklingshemmede befinner seg på. Unntaket er de utviklingshemmedes største arbeidsplass. Myndighetenes generelle argument for bruk av politiattest, er at det vil kunne skremme overgrepsdømte fra å søke seg til arenaer med potensielle ofre.

«Det foregår per i dag ingen konkrete planer om å endre regelverket slik at det gis anledning til å kreve politiattest for tiltaksarrangører,» sa Hanssen i stortinget, men lovet at saken skulle vurderes «i tiden framover».

Siden er ingenting skjedd.

Det er over ett år siden en spørreundersøkelse blant ledere, uført av Nordlandsforskning, indikerte rundt ti seksuelle overgrep i skjermede bedrifter de siste årene. Dagbladets kartlegging viser at minst fire arbeidsledere er dømt for overgrep mot utviklingshemmede.
ASVL varslet tidligere i vinter arbeidsdepartementet om at Dagbladet interesserte seg for spørsmålet om politiattest. Departementet opplyser nå at "det jobbes med et høringsnotat". Målet er å gjøre notatet ferdig i løpet av året. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm takker nei til intervju.

- En utrolig dyktig lederDen skjermede bedriften som inntil nylig hadde en overgrepsdømt som sentral leder, angrer ikke. En tidligere arbeidsleder forteller til Dagbladet at han fikk inntrykk at kollegaene mente han var uskyldig dømt.

- Han var en utrolig dyktig leder, og fikk aldri rettet noen mistanker mot seg i forhold til brukerne. Dommen var fortid. Det er noe med at mennesker må få en mulighet til å komme seg på beina igjen, sier bedriftens daglige leder i dag.

- Ville dere ansatt en overgrepsdømt som leder igjen?

- Da måtte jeg i så fall ha undersøkt en del på forhånd, om hva slags overgrep det var snakk om. Dette har jo også med tidsperspektivet å gjøre, sier bedriftslederen til Dagbladet.

Kommunens tidligere ordfører, som fortsatt er politisk aktiv, sier følgende:

- Mannen var dømt, og hadde gjort opp for seg. Man kan ikke gå rundt og huske på sånne ting for alltid. Vi snakker om en alminnelig besteborger som kom ut og kjøre litt, og ingen notorisk forbryter.