Ansikt til ansikt

STOCKHOLM (Dagbladet): Han er tiltalt for å ha kidnappet og myrdet datteren hennes. I dag møtes de for første gang. Bare noen meter fra hverandre vil de sitte. Seriemorderen Thomas Quick og Inger Lise Johannessen - mammaen til Therese.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke tilgivelse og forståelse Thomas Quick kan vente, når Inger Lise Johannessen setter seg i vitneboksen.
Etter at statsadvokat Christer van der Kwast klokka 9.00 starter sitt innledningsforedrag, skal Inger Lise Johannessen vitne i straffesaken mot den svenske seriemorderen. Mannen som hevder han bortførte, knivstakk, kvalte og parterte Inger Lises den gang ni år gamle datter, Therese.

- Se ham i øynene

Inger Lise Johannessen har av flere blitt advart mot å reise til Sverige for å vitne i straffesaken. Hun er fortsatt preget av ugjerningen.
Advokat Petter Bjørk, som er oppnevnt som bistandsadvokat for familien til Therese, sier at Inger Lise ikke er sterk nok til å la seg intervjue om saken før hun vitner.

Den 37-årige kvinnen har siden skjebnekvelden den 3. juli 1988 stått fram i mediene flere ganger. Sist i Norsk Ukeblad. Der uttrykte hun seg slik:

- Jeg er ikke redd for å møte Thomas Quick. Det vil bli tøft, men jeg skylder min datter å se ham i øynene. Jeg har ikke noe valg.
Inger Lise Johannessen er ikke sikker på om Quick snakker sant.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Quick har ikke overbevist meg om at han snakker sant, sier hun.

I dag bor Inger Lise sammen med døtrene Elena (15) og Tine (9). Den lille familien har fortsatt hjemmet sitt i drabantbyen Fjell i Drammen.

Bare noen steinkast fra stedet Therese forsvant. Hver dag når lillesøstrene og mammaen går ut blir de minnet om det som skjedde.

Politijakten

Klokka 20.08 søndag 3. juli 1988 leker Therese, søsteren Elena og et par andre unger utenfor boligblokka. Plutselig, uten at noen egentlig forstår hva som har skjedd, er Therese borte.

Norgeshistoriens største og mest omtalte kriminalsak er et faktum. På det meste jobbet vel over hundre tjenestemenn med Therese-saken.
Ved siden av vanlig politiarbeid - etterforskning og utspørring - ble alle moderne hjelpemidler tatt i bruk.

Det ble søkt med varmekameraer fra helikopter. Dataprogrammer fra Scotland Yard og gjerningsprofiler fra FBI ble hentet inn for å finne Therese og den som tok henne.

2000 tips

For første gang i Norge ble det laget et robotbilde av den antatte kidnapperen. Forskjellige tegninger ble laget av ansikter vitner mente var mistenkelige.

Bare i løpet av det første året ble flere tusen vitner avhørt. Politiet mottok over 2000 tips. De to første etterforskningsårene var mer enn 10 000 mennesker omtalt i politidokumentene.

Et eget hovedkvarter ble opprettet i Sivilforsvarets anlegg i Drammen. Dag etter dag, uke etter uke og måned etter måned dominerte Therese-saken nyhetsbildet i Norge.

Før etterforskningen gikk over i det stille, for så å blomstre opp igjen med jevne mellomrom.

Etterforskerne lette i Norge, Pakistan, USA, Danmark, Sverige og Spania. Nærmest daglig var det lenge kontakt mellom Kripos og Rikskriminalen i Sverige. De oppdaget flere paralleller mellom Therese-saken og kidnappingen av svenske Helen Nilsson (10), som forsvant fra Hörby i Sør-Sverige i 1989.

Ti år seinere har Thomas Quick tilstått begge bortføringene.

«Bare eksisterer»

Først da Quick tilsto å ha tatt Therese i februar i 1996, fikk politiet en gjerningsmann.

Inger Lise Johannessen møtte Dagbladet for første gang i slutten av juli 1988. Da fortalte hun gråtkvalt:

- Vi lever ikke, vi bare eksisterer.