ØNSKER REFORM: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) ønsker færre kommuner i Norge. Foto: Arne V. Hoem / Dagbladet
ØNSKER REFORM: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) ønsker færre kommuner i Norge. Foto: Arne V. Hoem / DagbladetVis mer

Anslår at 237 kommuner taper på ny pengereform: Sjekk ditt hjemsted her

Flertallet av norske kommuner taper på det nye inntektssystemet - og det er ikke bare de små som får svi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): For to uker siden ble det klart at Høyre og Frp er enig med Venstre om å fornye kommunenes inntektssystem

Den politiske avtalen mellom de tre partiene belønner større kommuner og oppfordrer til sammenslåing, slik kommunalminister Jan Tore Sanner (H) ønsker.

Det regjeringen har vist fram til nå, er imidlertid bare en del av endringene som gjøres i kommuneøkonomien. Nå viser en fersk beregning fra KS det som kan bli fasiten.

Beregningen viser at 237 av landets 428 kommuner vil tape på det nye inntektsystemet hvis de ikke gjennomfører sammenslåinger innen fristen 1. juli.

Det viser en gjennomgang gjort av Dagbladet.

- Utregningene er gjort slik vi har forstått og tror at Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil gjøre det, og de nye opplysningene fra den politiske avtalen, sier fagsjef Rune Bye i KS om beregningen.
 
Stort sprik Tallene regjeringen har vist fram så langt, viser at små og mellomstore kommuner er den definitive taperen i inntektssystemet.

Grunnen er endringer i det såkalte basistilskuddet. I dag får alle kommuner 13,3 mill kr i basistilskudd som i hovedsak er til administrasjon, uavhengig av antall innbyggere i kommunen. I det nye inntektssystemet mister mister kommunene inntil halvparten av dette tilskuddet. Det er bare kommuner som er «ufrivillig små», hvor gjennomsnittsinnbyggeren har mer enn 25,4 kilometer reiseavstand til 5 000 innbyggere, som får beholde tilskuddet.

Pengene som «inndras» fordeles så ut igjen per innbygger. Det kommer folkerike kommuner til gode.

Så langt har kommuner som Bærum og Oslo tilsynelatende vært de store vinnerne.

Bærum taper mest KS-beregningen nyanserer imidlertid synet litt. Blir det slik KS tror, er Bærum faktisk den største taperen. Oslo vil fortsatt tjene på det nye inntektssystemet, men langt mindre enn tallene regjeringen presenterte da de la fram den politiske avtalen kunne antyde.

Istedet for 160 millioner, venter KS at gevinsten reduserer til omtrent 45 millioner.

Mens regjerings oversikt viser virkemidlene knyttet til kommunereformen, inneholder KS-beregningen også de andre kostnadsnøklene i utgiftsutjevningsdelen av inntektssystemet, som rutinemessig oppdateres i neste års statsbudsjett.
 
Stimuleres De er med på å bidra til at også store kommuner med høyt folketall taper penger.

Grunnen er blant annet at den politiske avtalen sier at kommuner med mange psykisk utviklingshemmede sammenlignet med landssnittet, skal få like mye penger som før inntil videre.

Egentlig hadde regjeringen foreslått at kriteriet skulle vektes lavere.

- For dem som har mange av psyktisk utviklingshemmede betyr avtalen at de vil vinne i forhold til det som sto i høringsnotatet til regjeringen, mens kommuner som har få kommer dårligere ut, forklarer Bye.

Ikke presist KS-beregningen er ikke presis, ettersom de ikke har andre kilder enn offentlige dokumenter å støtte seg til.

Leder i kommunal- og forvaltningskomiteen Helge Andre Njåstad (Frp) sier følgende etter å ha sett anslaget:

- KS er flinke til å regne, men tallene samsvarer ikke 100 prosent med mine tall for alle kommuner når jeg har summert de ulike elementene. Fasiten får vi først i kommuneproposisjonen 11.mai, når departementet legger fram sine tabeller, sier Njåstad.

Han bekrefter imidlertid at Oslo trolig blir sittende igjen med mindre enn de 160 millionene de antydet sist uke, og at hans egne utregninger tyder på en pluss på 65 millioner for Oslos del.

Kritiske Det nye inntektssystemet er blitt kraftig moderert i den politiske avtalen sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.

Vektingen av det såkalte «PU-kriteriet« (psykisk utviklingshemmedes innvirkning på kommuneøkonomien, journ.anm) er en av grunnene, men hovedforklaringen er at avtalen slår fast at alle kommuner skal få beholde halvparten av basistilskuddet sitt uansett om de slår seg sammen eller ikke.

Det medfører at effekten av strukturkriteriet blir halvert sammenlignet med regjeringens høringsforslag. 

Det nye inntektssystemet mottar likevel massiv kritikk fra ordførere i landet, som føler at de presses til sammenslåing.

- Vi blir knebla. Dette er tydeligvis måten Sanner ønsker å gjennomføre politikk på, gjennom tvang. Stortinget sa det skulle være en frivillig kommunereform, men med det nye inntektsystemet blir det ikke frivillig, sa Iveland-ordfører Gro-Anita Mykjåland da Dagbladet snakket med henne forrige uke.