Ansvar eller politisk spill

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Straks regjeringen har lagt fram sitt reviderte budsjett i formiddag, vil nervekrigen bryte løs. Spørsmålet vil bli hvordan regjeringen skal få tilstrekkelig støtte i Stortinget til sine forslag. Thorbjørn Jagland har avvist alle tanker på at statsminister Bondevik kan komme til ham for å få hjelp. Siden regjeringen fikk vedtatt sitt statsbudsjett før jul med subsidiær støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, må disse partiene også ta ansvaret for det økonomiske opplegget for hele året. Dessuten stenger vedtaket om kontantstøtten alle dører til Arbeiderpartiet.
  • I dag må regjeringen legge fram forslag som demper presset i økonomien. Men regjeringen må unngå tiltak som kan gripe inn i lønnsoppgjøret. Derfor er generelle skatte- og avgiftsøkninger ingen farbar vei. Regjeringen må gripe til mer målrettede tiltak med sikte på å ramme rikfolk og dempe investeringene. Etter vanlige politiske begreper vil da Arbeiderpartiet ligge nærmest an som alliansepartner i Stortinget. Men Jagland har allerede vist sin kalde skulder. Hvor skal da Bondevik vende seg?
  • Vi kan lett få et politisk oppgjør i løpet av våren der spillet blir viktigere enn saken. Det vil være beklagelig, ikke minst for norsk økonomi. Den spesielle parlamentariske situasjonen vi har, burde i stedet påkalle ansvarsfølelsen hos alle partier. Både Arbeiderpartiet og Høyre har hver på sin måte bidratt til at vi har fått dagens regjering. Særlig kan ikke Arbeiderpartiet fraskrive seg dette ansvaret etter sin frivillige avgang sist høst. Vi tror også velgerne er lut lei politisk kjekkel og smålighet, og setter pris på de politikere og partier som kan løfte blikket og vise vilje til samarbeid.
  • Med i dette bildet hører også at det i dag er umulig å se noe alternativ til den sittende regjeringen. Selv om Arbeiderpartiet opphever sitt krav om 36,9 prosent av velgerne, mangler det støtte i Stortinget. En slik støtte må komme fra sentrum. Men den blir ikke lettere å skaffe hvis dagens regjeringspartier først skal jages ut av regjeringskontorene.