Ansvar for hverandre

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi har heldigvis ikke opplevd skolemassakre i Norge slik særlig USA og nå seinest Finland synes å være hjemsøkt av. Like fullt begynner det å tegne seg et mønster som skremmer. Det dreier seg først og fremst om unge menn med et hatefullt forhold til omgivelsene og seg selv. Det handler om lett tilgang til våpen, og like lett tilgang til noen sekunders berømmelse. Den berømmelsen kan hvem som helst skaffe seg på videonettstedet YouTube. Kanskje handler det også om en manglende virkelighetsforståelse i ei tid da enkelte rollespill og nettspill alltid retter våpen mot fienden og skyter seg fram til heltestatus – død eller levende.

Det ville være for lettvint å rope på politi, barnevern, skole og andre offentlige instanser. Like lettvint ville det være å skylde på den nye teknologiens mange muligheter for å dyrke voldelig raseri på nettet. Alle har de ansvar for å plukke opp signaler om unge i ubalanse, men det fritar ikke alle oss som befinner seg i den private sfære å bry seg. Ingen ønsker et autoritært overvåkningssamfunn, men det krever igjen at vi motarbeider dagens tendens til ansvarsfraskrivelse. Neste gang en ungdom vifter med automatvåpen på YouTube er det nok grunn til å si fra.

Det tragiske var at dette skjedde i Finland dagen før Matti Juhani Saari skjøt ned og drepte ti medelever for så til slutt ta livet av seg selv. Politiet lot Saari gå etter et avhør, og ingen tok våpenet fra ham. Derfor er lett tilgang til våpen en diskusjon ingen stater kan ta lettvint på. USA har den tyngst bevæpnede befolkning i hele verden, tett fulgt av Jemen og Finland. Et tankekors er at Norge ikke ligger så langt bak Finland. I USA sier våpentilhengerne at det ikke er våpen som dreper, men mennesket som holder i våpenet. Nærmiljøet vet best hvem det er som holder i våpenet uansett hvilket land det dreier seg om. Tilgangen til våpenet må offentligheten ta ansvaret for å regulere.