Ansvar i koleraens tid

I hvilken grad skal FN måtte stå for sine egne handlinger?

KOLERASTRID: Stridens kjerne på Haiti er hvorvidt koleraepidemien som har herjet siden 2010, og krevd 7000 menneskeliv, stammer fra denne nepalske FN-leiren, og de illeluktende sanitærbrakkene som riktignok lå i forskriftsmessig avstand til en elv.
Foto: Ramon Espinosa / AP / NTB Scanpix
KOLERASTRID: Stridens kjerne på Haiti er hvorvidt koleraepidemien som har herjet siden 2010, og krevd 7000 menneskeliv, stammer fra denne nepalske FN-leiren, og de illeluktende sanitærbrakkene som riktignok lå i forskriftsmessig avstand til en elv. Foto: Ramon Espinosa / AP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

SIGNALER: «(...) hva hadde fornærmede gjort galt? Fremst av hans ugjerninger er at han innen han hadde vært en måned i landet, sendte et varsel om at FN-apparatet som var i Zimbabwe før han kom, var dårlig forberedt på en humanitær krise. På tross av at ingen kunne tilbakevise påstanden, virket det som at han tråkket på noen store tær ved å påpeke det åpenbare. Den fornærmede, en nykommer, hadde prøvd å stikke kjepper i hjulene i en situasjon hvor humanitære betraktninger åpenbart spilte andrefiolin for politiske hensyn.»

Så knusende lyder dommen som falt sist måned mot FNs humanitære samordningsenhet (OCHA), og Georges Tadonkis oppsigelse. Krisen Tadonki hadde varslet om var en koleraepidemi, som til slutt krevde tusener av liv.

Dommen er forbilledlig på flere måter. Det er ikke selvsagt at en så politisk betent dom faller for åpen scene. Den beskriver den krevende balansegangen til FN-arbeiderne i landet, mellom nøden i en helt prekær krisesituasjon og Mugabes totalitære, og ikke alltid samarbeidsvillige, regime. Men det som virkelig er historisk, er hvordan domstolen våger å plassere ansvar der den hørte hjemme: internt i systemet. Noe var alvorlig galt i arbeidsmiljøet, uavhengig av hvor krevende den politiske konteksten var. Den som vil godt, er ikke dermed skyldfri. Å erkjenne det er sunn organisasjonskultur.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer