Ansvar opp i røyk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyesterett holder ikke Tiedemanns Tobaksfabrik ansvarlig for at Robert Lund døde av røyking. Rett nok mener vår øverste domstol at Lund døde av lungekreft forårsaket av røyking, og at det er en krystallklar sammenheng mellom røyking og helseskader. Men retten sier også at Robert Lund hadde et selvstendig ansvar for de helseskadene han ble påført, også på 50- og 60-tallet da det forelå begrenset informasjon om sammenhengen mellom tobakk og ulike sykdommer. Høyesterett legger vekt på at tobakk er et lovlig omsatt produkt, og at helseskadene ikke kommer av feil ved produkt. Ikke minst legger retten vekt på at en erstatning til Robert Lunds enke ville innebære en betydelig utvidelse av det ulovfestede erstatningsansvaret med konsekvenser det ikke er lett å ha oversikt over.

Dommen innebærer at det i praksis ikke vil være mulig å nå fram med erstatningskrav mot dem som produserer og selger tobakksvarer. Begge parter i saken - og Høyesterett - mener at det etter reklameforbudet i 1975 ikke kan påberopes manglende informasjon om helseskader ved røyking. Da er vi tilbake ved nullpunktet når det gjelder juridisk og politisk ansvar.

Det er et tankevekkende paradoks at det er forskning og offentlige tiltak mot røyking som medfører at tobakksindustrien er ansvarsfri når det gjelder de skadene deres produkter påfører titusener av mennesker. Etter dommen i går er dette ansvaret flyttet til hver enkelt av oss. Men paradoksene slutter ikke der. De samme myndighetene som advarer, lovregulerer og behandler tobakksskadene, er selv den største profitøren på elendigheten. Årlig tar myndighetene inn ti milliarder kroner i avgifter på tobakksvarer. Man kan bli svimmel av mindre.

Årlig dør rundt 8000 mennesker som følge av tobakksskader, og mellom en tredjedel og en halvpart av dem som røyker sigaretter, dør en for tidlig død. Det er altså ingen tvil om helseproblemets omfang og alvor. Men det handler også om en vare som har vært sosialt akseptert som nytelsesmiddel i flere hundre år og som har rundt en million brukere i Norge. Kampen mot tobakken må derfor føres med ulike virkemidler når det gjelder lovgivning, helseopplysning og holdningsskapende arbeid. Den vinnes først når røyking ikke lenger er sosialt akseptert.