Ansvaret etter sorgen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er en voldsom lettelse at drapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) nå kan gå mot en oppklaring. To gutter på 19 og 21 år er siktet for voldtekt og overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter. Drapssaken har vært og vil fortsatt være en gruvekkende og ekstrem tapsopplevelse for de to jentenes familier. Nå er to nye familier rammet. Samtidig har drapene skaket vår kollektive følelse av trygghet, også blant helt små barn, som har forstått at noe forferdelig har skjedd med to jenter de kan identifisere seg med.
  • Derfor vil denne sakens videre gang i rettssystemet, i mediene og i samfunnet for øvrig stille oss på krevende prøver. Det er lov å føle sinne og maktesløshet. Det er helt legitimt å stille spørsmål ved de antatte gjerningsmennenes bakgrunn og forutsetninger, og å drøfte på bred basis hvordan samfunnet kan beskytte seg mot at noe tilsvarende skal skje igjen. Men i denne prosessen er det avgjørende at hat, raseri og uforstand ikke tar overhånd. Spørsmålet om skyld, straff og soning skal avgjøres i rettssalen.
  • Derfor er vi dypt urolige over politiets opplysninger om at flere forsvarsadvokater skal ha nektet å representere de to unge mennene som er siktet. Hele rettssystemet vårt hviler på at vi har profesjonelle aktører som forstår sine roller og har evne til å skille mellom egen prestisje og klientens behov. Dette prinsippet er særlig viktig når de det gjelder, er anklaget for noen av de verste forbrytelsene som tenkes kan.
  • Vi vil også advare mot alle tendenser til forhåndsdømming. Spørsmålet om både motiv og skyld foregripes når landets største avis på kommentarplass spør «hvordan vi kan leve i en verden hvor unge menn kan drepe to barn for sin egen fornøyelses skyld». De siktede skal nå gå gjennom en rettspsykiatrisk observasjon som tar sikte på å avdekke deres strafferettslige tilregnelighet og kaste lys over eventuelle motiver. Vi andre må mestre skillet mellom fordømmelsen av en bestialsk forbrytelse og det å felle en endelig dom. Det siste skal skje innenfor de rammene samfunnet har satt.