Ansvaret for luftangrepet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • USA har investert enorm prestisje i den militære opptrappingen mot Irak. Ethvert land som stiller seg avventende til amerikanernes strategi, må veie dette opp mot det å bevare et godt tosidig forhold til verdens eneste gjenværende supermakt. Norges støtte til planene om en militæraksjon må ses i lys av slike avveininger. Men regjeringens prinsippbeslutning om å forsvare en væpnet aksjon innebærer et ansvar som går ut over det å bidra med moralsk støtte, materiell eller personell til USAs og Storbritannias styrkeoppbygging i Golfen.
  • De militære, folkerettslige og humanitære sidene ved å gjennomføre luftangrepene er fremdeles problematiske. Målet med et angrep er høyst uklart. Innad i Sikkerhetsrådet er det uenighet ved om angrepet kan iverksettes uten støtte i en ny FN-resolusjon. Og legitimiteten av en ren straffeoperasjon mot Saddam svekkes av at så mange uskyldige vil forblø under regnet av bomber og raketter.
  • Det å støtte et luftangrep innebærer også et medansvar for utviklingen i regionen i tida etter en aksjon. En væpnet konfrontasjon med Irak vil kunne få vidtrekkende konsekvenser for fredsprosessen i Midtøsten. For Bondevik-regjeringen må det være et tankekors at USAs angrepsplaner skjer samtidig med at amerikanere gir et stadig klarere inntrykk av å ha mistet troen på Oslo-avtalene som basis for en endelig avklaring av statusen til de palestinske selvstyreområdene. PLO beskyldte i går USA for å bruke krisen som et påskudd til å løpe fra ansvaret for fredsforhandlingene mellom Israel og palestinerne.
  • FNs generalsekretær Kofi Annan sa i går at han er klar til å reise til Bagdad, men bare hvis det er muligheter for en løsning alle de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd kan akseptere. Hvis Annan kommer tomhendt hjem, vil de som går inn for en militæraksjon i alle fall kunne hevde at alle muligheter for en diplomatisk løsning er prøvd. Men dette gir oss ikke større klarhet i hva som vil skje etter at våpnene har talt.