Ansvarlig frigjøring

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SV sliter på meningsmålingene, men holder tappert fast på det rød-grønne prosjektet. I

virkeligheten er partiet i sluttfasen av noe som

likner en kjønnsskifteoperasjon. Politiske gener og hormoner protesterte og la seg på tvers da SV

skulle omdannes fra en politisk dissentermenighet til kongelig ansvarlighet i statsråd. Det har vært krevende å sette fra seg en sykkel med barnesete og klyve inn i den svarte limousinen, men enda mer krevende å endre partiets genetikk. Hele partiets historie handler jo om å stemple Arbeiderpartiets og de borgerliges ansvarlige politikk som dypt

uansvarlig mot menneskene, naturen, Norges uavhengighet, likhetstanken og jorda.

I går talte Kristin Halvorsen til SVs landsstyret og bekreftet igjen partiets store hamskifte. Det som tidlig i regjeringsperioden av mange ble

opplevd som ansvarlighetens tyranni, framstilles nå som en frigjørende kraft. Rolig og lavmælt

malte Halvorsen SVs innsats i pastellfarger, men var nøye med å holde seg innenfor regjeringens ramme. Hun beskrev den politiske situasjonen som krevende, men også med lovende trekk. SVs håp er en valgkamp som blir et skarpt oppgjør

mellom høyre- og venstresida. Det vil skape en situasjon som er gunstig for et fløyparti med de klareste løsningene, uten at det behøver å rokke det indre samhold i koalisjonen.

Spørsmålet er om SVs taktikk er god nok. Slik Kristin Halvorsen beskrev den i går handler det om å bygge en forsvarsvoll bestående av alle gode og populære gjerninger regjeringen har foretatt.

Herfra skal skansene forsvares og angrep på høyresida igangsettes. Det krever at SVs og partnernes innsats både forstørres og forgylles med en ideologisk kraft det ikke alltid vil være dekning for.

SV-ledelsen mener de har oppdaget pragmatismens seirende kraft, men i et parti på venstresida kan ikke den erstatte erobringen av nye skanser.