Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Antall fattige fordoblet

Rundt 40000 personer bosatt i Oslo hadde i 2000 en inntekt under fattigdomsgrensen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forskjellen mellom fattige og rike blir stadig større. Verst er det i byene, og andelen fattige er dobbelt så høy i hovedstaden som i de andre storbyene i Norge. Et stykke bak kommer byene Stavanger, Bergen og Trondheim.

Det går fram av en artikkel i siste utgave av Statistisk sentralbyrås tidsskrift, Samfunnsspeilet, som kommer ut i dag.

- Fattigdommen i Norge er djupt udemokratisk. Det som er et «vanlig» forbruk for det brede lag av det norske folk, har ikke de fattige råd til å delta på. De blir frarøvet det som er gjengs levesett i det samfunnet vi lever i. Og dette fører til at de ekskluderes fra den levemåten som er ordinær, sier forsker ved Norsk institutt for by- og regionsforskning, Ivar Brevik.

Dramatiske endringer

Trenden er klar: De rike blir rikere og de fattige flere. I alt var knappe 3 prosent av landets befolkning under fattigdomsgrensa i 1986. I år 2000 har andelen økt til 4,3 prosent. For hovedstaden er tallene enda mer dramatiske. I 1986 utgjorde de fattige 3,4 prosent av Oslos befolkning. I 2000 er prosentandelen fattige mer enn fordoblet - til 7,6 prosent.

Til sammenlikning hadde de tre storbyene Bergen, Trondheim og Stavanger en andel fattige på 3,9 prosent for to år siden. I sentrale kommuner er andelen fattige 3,7 prosent, mens landets øvrige kommuner har en andel fattige på nærmere 5 prosent.

Tøft for ungene

Brevik mener fattigdommen spesielt går utover barn og unge.

- Det er utrolig hardt for unger i fattige familier å vokse opp i et samfunn som vårt, med rikdom på alle bauer og kanter. Før krigen i Norge var det få familier som hadde noe til overs, men da var dette det vanligste. Antall fattige, definert som personer som har under 50 prosent av den såkalte medianinntekten, er med andre ord fordoblet i hovedstaden i løpet av perioden.

Seniorrådgiver Mads Ivar Kirkeberg i Statistisk sentralbyrå sier de store forskjellene i inntekt først og fremst kommer av at det er en høyere andel innvandrere fra ikke-vestlige land i Oslo enn de andre byene. Og denne andelen har økt mer i Oslo på 90-tallet enn i andre norske byer. I tillegg er studenter overrepresentert i hovedstaden på grunn av et høyt antall studieplasser.

Oslo har også flere og mer formuende mennesker enn andre byer. 30 prosent av alt aksjeutbytte og alle aksjegevinster i 2000 gikk til Oslo-borgere. Dessuten er boligprisene i Oslo landets høyeste.

Endelig er Oslo klart overrepresentert når det gjelder innvandrere fra ikke-vestlige land. De har lavere husholdningsinntekter enn norske og vestlige innvandrerfamilier.

Et annet trekk som også bidrar til å forklare forskjellene mellom Oslo og de andre byene er alderssammensetning og sivilstatus i befolkningen. Den viser at Oslo har flere unge og flere enslige enn de andre byene. Andelen enslige i Oslo utgjør om lag 55 prosent, mens den i Stavanger, Bergen og Trondheim bare er 43 prosent.

Tidligere forskning viser at enslige er klart overrepresentert blant de fattige.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media