Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset:

Antistoff-tester:- Meningsløst dyrt

Stadig flere ønsker å teste om de har gjennomgått en covid-19-infeksjon. Men å vente på positivt svar kan bli en dyr affære.

CORONATEST: Stadig flere tilbyr antistoff-tester. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
CORONATEST: Stadig flere tilbyr antistoff-tester. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer

I april viste en undersøkelse blant norske arbeidstakere at én av ti trodde de har hatt coronaviruset.

Omkring en måned seinere viste blodprøver fra nesten 400 personer i Oslo-området, det hardest rammede området i Norge, et helt annet bilde av utbredelsen. Undersøkelsen viste at kun to av hundre hadde antistoffer, og at derfor langt færre enn antatt har vært smittet av viruset.

Likevel er det mange som ønsker å teste seg for antistoffer.

Dette bør du vite om de ulike testene som tilbys.

Flere alternativer

I dag finnes det flere ulike serologiske analyser for påvisning av antistoffer mot coronaviruset SARS-CoV-2.

Både Aleris og Hjemmelegene er blant dem som tilbyr antistoff-tester. Mens førstnevnte tar 840 kroner for en test, må du ut med 1290 kroner ved bruk av Hjemmelegene. Også ved flere av landets største sykehus rustes det kraftig opp for testing av antistoffer i den norske befolkningen. Disse vil på sin side bli gratis.

Om ei uke åpner også det norske selskapet Vitas for salg av «hjemmetester» for å påvise antistoffer. Så langt har selskapet produsert 30.000 tester og utsalgsprisen vil trolig bli et sted mellom 600-800 kroner, skriver Teknisk Ukeblad.

KUR: Slik kan vaksinen, som er under utvikling, stoppe coronaviruset. Video fra AP. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. 17.03.2020. Vis mer

- Antistoff-tester er viktige å gjennomføre for å undersøke immunstatus på populasjonsnivå, sier overlege og spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer i FHI, Siri L Feruglio, til Dagbladet.

Likevel tar FHI i dag en rekke forbehold hva gjelder bruken av antistoff-tester, uansett form. Blant forbeholdene FHI tar ved en positiv prøve, er at man ikke har påvist en sikker korrelasjon mellom påvist antistoff (IgG) og beskyttende immunitet.

- Selv om tidligere erfaring med coronavirus tilsier at man utvikler en immunitet ved gjennomgått infeksjon, er det per i dag ikke grunnlag for å konkludere med dette, sier Feruglio.

Ifølge FHI vet man også at antistoff-testene kan ha en kryssreaksjon med andre, tidligere gjennomgåtte corona-infeksjoner. De anbefaler videre at et positivt resultat tolkes med forsiktighet, og følges opp for å se om det utvikles en annen type antistoffer som gjerne kommer på et seinere tidspunkt etter gjennomgått infeksjon.

Men heller ikke ved en negativ test kan man sikkert utelukke en gjennomgått infeksjon, ifølge FHI. I tillegg danner ikke alle antistoffer. Det tar også tid før antistoffer dannes, og analyser vil gjerne være negative i begynnelsen av infeksjonen.

Fraråder hjemmetester

På markedet finnes det også andre hjemmetester, selv om man er usikker på utbredelsen av disse i Norge.

- Slike hjemmetester er av typen som gjerne minner om hjemme-graviditetstester, forklarer lege og forsker ved UIO, Fridtjof Lund-Johansen.

I dag er ingen av disse godkjent for bruk i Norge.

FRARÅDER HURTIGTESTER: Sverre Sandberg er leder for Noklus. Han forteller at det i dag ikke finnes noen slike hurtigtester som er godkjent for bruk i Norge. Foto: Steinar Holmeset / Noklus
FRARÅDER HURTIGTESTER: Sverre Sandberg er leder for Noklus. Han forteller at det i dag ikke finnes noen slike hurtigtester som er godkjent for bruk i Norge. Foto: Steinar Holmeset / Noklus Vis mer

Årsaken er at man i dag vet lite om kvaliteten og brukervennligheten av disse, og heller ikke hvordan resultatene kan brukes, forklarer professor Sverre Sandberg i Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) til Dagbladet.

- Vi vet ikke om de for eksempel kan gi «falske positive svar» - og for eksempel slå positivt ut, selv om man ikke har vært covid-19 infisert, sier Sandberg.

Ettersom ingen er godkjent i Norge, bør man ikke bruke slike tester før de er prøvd ut under norske forhold og før man kan definere hvordan de eventuelt skal brukes, forklarer Sandberg.

Han understreker også at antistofftester ikke kan brukes for å avgjøre om man har aktiv corona sykdom.

Ingen betydning for smittevern

Per i dag vil utfallet av en antistoff-test ikke endre på karantenebestemmelser eller smitteverntiltak, understreker Feruglio ved FHI til Dagbladet.

Likevel mener Lund-Johansen at testene vil ha betydning for enkeltindivider.

- Dersom du får påvist at du har hatt coronaviruset, har du langt mindre sannsynlighet for å smitte eksempelvis en mor eller bestemor, eller andre i nær omgangskrets som er i risikogruppen, sier Lund-Johansen.

Han er blant forskerne som står bak utviklingen av en antistoff-test ved Oslo universitetssykehus, og som om kort tid vil kunne igangsette en omfattende testing av befolkningen.

Men for at disse testene eventuelt kan påvirke karantenebestemmelsene på sikt, må et positivt prøvesvar bli enda sikrere, forklarer han.

I samarbeid med FHI, mener han at de om en tre ukers-tid vil kunne fastslå sikkerheten av positive prøvesvar.

OUS: Lege og forsker Fridtjof Lund-Johansen er blant forskerne som har utviklet en antistoff-test ved OUS. Foto: Terje Heiestad
OUS: Lege og forsker Fridtjof Lund-Johansen er blant forskerne som har utviklet en antistoff-test ved OUS. Foto: Terje Heiestad Vis mer

- Akkurat disse vil være viktige for enkeltindivider. For om man tror at man skulle ha hatt viruset og det viser seg å være feil, vil det kunne være fatalt på individnivå.

Selv om Oslo universitetssykehus planlegger å teste så mange som 10 000 personer for antistoffer hver dag, medfører en slik massescreening en stor logistisk utfordring med å samle inn prøvemateriellet. Han tror derfor grep som det norske selskapet Vitas gjør, hvor en bloddråpe tas ved hjelp av tilsendt utstyr og sendes selskapet for analyse, vil være lurt på sikt.

- Problemet ved en massetesting er at det må gjøres på en teststasjon eller hos fastlegen, noe som kan være kronglete. Derfor tror jeg at en slik løsning kan ha mye for seg. Det viktigste er uansett at analysen som gjøres til slutt er en god test.

Høyst sannsynlig negativ

Lund-Johansen er likevel kritisk til prisnivået som alle de private aktørene har lagt seg på for en antistoff-test, som han mener er altfor høyt.

- Det mener jeg er helt meningsløst.

Hvorvidt folk likevel er villige til å betale for testen, får være opp til hver enkelt å vurdere, mener han, men understreker at å teste seg privat kan bli en dyr affære.

- Tall fra Norge viser at kun 2 prosent av befolkningen har hatt viruset. Det vil si at du har 98 prosent sjanse for å få et negativt testresultat, og du vil måtte ta mange slike prøver før det eventuelt blir positivt, sier Lund-Johansen.

Daglig leder i Hjemmelegene,Nicolai Skarsgård, forklarer prisen på følgende måte:

- Vår pris på 1290 kroner inkluderer hjemmebesøk av lege, som inkluderer alt som trengs av utstyr, henvisning, sykemelding og resept – og også testing om det trengs. Vi har valgt å bære betydelige ekstrakostnader som testene og smittevernsutstyret medfører, og tilbyr derfor som del av vanlig konsultasjon.

Han sier testingen skjer i henhold til FHIs retningslinjer.

-FHI ga grønt lys for slik bruk i april, og WHO sier «test, test, test». Vi har jobbet dag og natt de siste månedene for å sørge for at folk kan få hjelp hjemme uten å utsette seg for smittefare. Det er helt avgjørende at vi lykkes med testing på populasjons- og individnivå når vi nå gjenåpner samfunnet, og vi gjør alt vi kan for å muliggjøre det.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!