Antitrendy

I 2009 vil vi lytte mindre til spåmenn. Tror jeg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg har ringt en av mine faste spåkoner og hun sier at trendforskere, futurister og moteanalytikere vil få mindre å gjøre i 2009. Hennes profeti kommer i grevens tid, siden jeg er i ferd med å utvikle en kraftig allergi overfor alle som føler seg kvalifisert til å spå. Jeg klarer knapt å høre en værmelding uten å gå løs på uskyldig inventar: «Hva vet vel du om morgendagen, din kvasimuntre værklovn!»

I britiske Times får vi servert spådommene til futuristen Richard Watson. Han har skrevet boka «Future Files: The 5 Trends That Will Shape the Next 50 Years» og er like kledelig beskjeden når det gjelder året som nettopp har begynt. Vi blir mer seriøse og mindre opptatt av tullball, skriver han. Organisk jålemat er på vei ut. Det samme gjelder plastisk kirurgi. Hjemmelaget er bra, lappesaker er kult og kortreist mat er nam-nam.

Mobiltelefon blir ut – bare sekretærer driver med slikt. Fyllepenn og vinylplater kommer sterkt tilbake og vi vil diskutere filosofi på puben. 2009 er det nye 50-tallet!

Watson lever av å farte omkring og gi råd til store selskaper, så de ikke skal drive med tullball. Han vil få mindre å gjøre på mellomlang sikt, spår jeg. Veldig 2006, liksom, hele pakka.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig kan jeg ikke unngå å bli smigret. Vi liker orakler som stryker oss medhårs. Nære verdier? Gjerne. Ekte venner, lokalmiljø, hjemmelaget mat? Selvsagt, slik har jeg alltid tenkt, på tide at folk der ute kommer diltende etter. Når hørte du sist en trendanalytiker si: I år blir det mer solarium, kliss i håret, silikon i front, glætte penger og tyggispop fra blonde nek uten sangstemme som dere idioter kommer til å kjøpe!

Men tross sjangerens innebygde smiger: færre bedrifter vil hyre stinkdyre futurister som foredragsholdere. De har jo mindre penger til slikt nå. Tida er kommet for ekte teambygging. Ut med tullball, inn med slåball.

Denne høsten har jeg vært mer enn normalt nysgjerrig på hva pengefolk driver med, og én ting er sikkert: De er besatt av spådommer. Børsen er en spillebule og dagen er ikke den samme uten en beslipset guru eller fjorten som ser framover i korte setninger. Vi kommer ikke til å bli kvitt dem, men når allergien slår ut, kan du lindre kløen ved å lese de lange reportasjene om boligboblene og finansinstrumentene, om alle som lukket ørene for advarsler og dystre spådommer. Jeg ser for meg to scenarier. Enten blir vi alle spillegale, satser alt på børsen og begynner med shortsalg og daytrading i volatile aksjer. Vi blir hekta på rykter og merker ikke at vi går fra forstanden, siden alle er smittet.

Alternativt ser vi at meklerhus og trendforskere begynner å annonse sine telefontjenester sammen med tradisjonelle spåkoner: «Jeg ser en opptur, eh, en reise, en prins på en hvit … i en svart Aston Martin, en solvent prins, solgte seg ut i tide, begynte å hamstre på bunn. Jeg ser lykke, et lyst tredjekvartal, Marbella, Blindleia … hallo … hallo?!»