Barnekreft:

Antons (10) kamp mot kreften

I 2019 ble Anton diagnostisert med akutt lymfatisk leukemi. Prognosen så bra ut de første åtte dagene, men så kom den vonde beskjeden.

TUNGT: Anton (10) fikk kreft i 2019. Det har vært tøft for ham og familien. De forteller om opplevelsen til Dagbladet. Reporter: Sondre Andreas Wedøe Nodland. Foto/video: Hans Erik Vedlog. Vis mer
Publisert

TRONDHEIM (Dagbladet): I november 2019 fikk Mona og Lars Erik Sæther en av de mest fryktede beskjedene et foreldrepar kan få.

Sønnen deres Anton ble diagnostisert med kreft.

Krefttypen var en variant av lymfatisk leukemi, en krefttype som vanligvis gir gode prognoser. Problemet var at Antons krefttype var spesiell, og etter noen dager fikk Mona og Lars Erik vite at det ikke så bra ut for Anton.

- Vi fikk beskjed om at han ikke hadde noen prognose lenger. At han hadde fått en ekstremt aggressiv kreftvariant. Vi fikk vite at det bare var sett en håndfull liknende tilfeller tidligere de siste 30 åra, og at ingen av dem hadde overlevd sin kreft, sier Mona Sæther til Dagbladet.

- Legene sa at vanlig kreftbehandling ikke ville være nok til å redde ham.

Da det så som mørkest ut for Anton, viste seg at storebror Iver (16) skulle bli redningsmannen.

FIKK KREFT: Anton fikk kreft i 2019. Her sitter han i sofaen med families femte medlem, Doffen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FIKK KREFT: Anton fikk kreft i 2019. Her sitter han i sofaen med families femte medlem, Doffen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Så ut som en Stratos

Det hele begynte høsten 2019 da Anton falt på sparkesykkel.

- Han skadet foten sin i fallet og ble ikke bra igjen. Vi undersøkte foten hans, og det så ikke ut til at det var noe galt med den. På tross av undersøkelsene som sa at det ikke var noe galt med Anton, så ble han bare dårligere.

Mona sier at sønnen gikk rundt med store smerter og klagde mye over foten. Etter ei ukes tid begynte han å kaste opp.

- Da kicket mammagenet inn, og jeg sa at vi må komme oss til legen igjen. Da viste undersøkelser at han hadde brukket brystbeinet og flere ribbein, noe som var veldig merkelig. Han hadde ingen blåmerker i den regionen, eller oppført seg på en måte som kunne indikere så mange vonde brudd, sier Mona.

Etter å ha tatt en MR av brystet til Anton, skjønte legene at det var noe alvorlig galt.

- Da de så på MR-en ble de sjokkerte og sa at skjelettet hans så ut som en Stratos-sjokolade. Det var fullt av hull og så porøst ut.

KJENDIS PÅ SYKEHUSET: Antons tilstand gjorde ham ifølge mamma Mona til en slags kjendis blant leger på St. Olavs i Trondheim, og hun sier at hans eksempel på behandling er kjent blant barnekreftleger i mange land. Hun sier at det har gått leger forbi Anton som har stoppet og sagt at de kjenner godt til hans historie. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
KJENDIS PÅ SYKEHUSET: Antons tilstand gjorde ham ifølge mamma Mona til en slags kjendis blant leger på St. Olavs i Trondheim, og hun sier at hans eksempel på behandling er kjent blant barnekreftleger i mange land. Hun sier at det har gått leger forbi Anton som har stoppet og sagt at de kjenner godt til hans historie. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Kreftbeskjeden

Etter nye undersøkelser var det klart, Anton hadde fått lymfatisk leukemi, en type blodkreft. Han ble satt på cellegift dagen etter.

Åtte dager seinere fikk familien på fire en vond beskjed fra legene om at Anton hadde en genetisk disposisjon på kreftcellene som betød at vanlige behandling ikke ville være nok til å redde livet hans.

- Det føltes som om noen reiv teppet under oss. Man kan ikke forberede seg på å få en slik forferdelig beskjed. Vi hadde fryktet at det var noe alvorlig, men vi hadde ikke forberedt oss på noe som liknet et dødsbudskap, sier Mona.

SYK: Anton ble satt på cellegift med en gang han ble diagnostisert med kreft. Etter åtte dager fikk han og familien beskjed at det ikke ville holde med vanlig behandling. Foto: Privat
SYK: Anton ble satt på cellegift med en gang han ble diagnostisert med kreft. Etter åtte dager fikk han og familien beskjed at det ikke ville holde med vanlig behandling. Foto: Privat Vis mer

- Hva gjør man når man får en slik beskjed?

- Da går man i kampmodus, kommer det fra Lars Erik.

- Vi visste at det så mørkt ut, men vi hadde ingen planer om å bare gi opp. Og det var utrolig hvordan Anton fant fram sine indre krefter. Man finner fram noe selv også, som man ikke vet bor i seg.

Løsningen

Selv om det så mørkt ut, gikk legeteamet som tok seg av Anton langt for å finne ut om det var mulig å redde ham. Til slutt fant de én metode som ikke var testet på et barn i Norge før.

- Vi fikk presentert hvordan man kunne redde Anton, og da var det snakk om en beinmargstransplantasjon og nye stamceller. Om han fikk ny beinmarg og et nytt immunforsvar kunne han reddes. Vi fikk beskjed om at det beste hadde vært om noen i nær familie kunne stå for transplantasjonen.

Dermed tok familien Sæther blodprøver alle sammen, for å se om noen av dem var en match for Anton.

- Det er 25 prosent sjanse for at søsken kan være donor, men Iver (16) var ganske sikker på at han var en match. Og rett ved jul i 2019 fikk vi vite at han var det.

- Det var en fantastisk julegave, sier Mona.

FAMILIEN: Lars Erik, Iver, Anton og Mona fra Trondheim fikk livet tilbake igjen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FAMILIEN: Lars Erik, Iver, Anton og Mona fra Trondheim fikk livet tilbake igjen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Det var spesielt

Iver sitter rolig i sofaen, og ser betenkt ut der han sitter ved siden av Anton. Han blir spurt hvordan det var å vite at han kunne redde og beskytte lillebroren sin.

- Det var veldig spesielt. Jeg sa til mamma at jeg gledet meg til å donere beinmargen til broren min.

- Hvordan var det å se lillebror syk?

- Det var rart å se ham dårlig. Men det var artig å kunne hjelpe og gi nytt liv i ham, sier Iver.

Dermed begynte Antons immunterapi. Det innebar at han måtte være påkoblet en pumpe i 28 dager, dag og natt.

- Da mister man alt av immunforsvar og blir veldig sårbar, men heldigvis gikk det bra med gutten vår og han ble kvitt kreften under behandlingen. Da gjensto bare å bygge ham opp med stamcellene fra Ivers beinmarg, sier Mona.

IMMUNTERAPI: Anton gjennomgikk immunterapien i 28 dager. Det var en krevende periode, men han klarte seg bra under prosessen, forholdene tatt i betraktning. Foto: Privat
IMMUNTERAPI: Anton gjennomgikk immunterapien i 28 dager. Det var en krevende periode, men han klarte seg bra under prosessen, forholdene tatt i betraktning. Foto: Privat Vis mer

I slutten av mars 2020 donerte Iver 1,3 liter beinmarg. På grunn av coronareglene ble beinmargen fryst ned og gitt med blodoverføring til Anton den 6. april. En stor merkedag for Sæther-familien.

- Vi regner 6. april litt som Antons andre bursdag, for det var på en måte da han fikk livet tilbake. Det er en dag som minner oss på hvor heldige vi har vært. Vi fikk gutten vår tilbake. Det er ikke alle som er like heldige, sier Mona.

- Det var godt å bli frisk igjen, sier Anton smilende, med hunden Doffen liggende i fanget.

LIVSGLAD: Anton ble kreftfri etter immunterapien og fikk styrken tilbake fra storebrors stamceller. Her ligger han i på huska i hagen, med sin firbeinte venn Doffen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
LIVSGLAD: Anton ble kreftfri etter immunterapien og fikk styrken tilbake fra storebrors stamceller. Her ligger han i på huska i hagen, med sin firbeinte venn Doffen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Store seinvirkninger

Selv om familien Sæther er lykkelige over at Anton har blitt kreftfri, så har han fortsatt ikke blitt helt seg selv igjen.

Mamma Mona forteller at han fortsatt sliter med mange seinvirkninger, som følge av den tunge kreftbehandlingen.

- Antons behandling var ferdig etter fem måneder og den perioden var en enorm påkjenning for ham. Men fordi han hadde fått en veldig aggressiv kreftvariant måtte han få en mye hurtigere behandling, for å ha større sjanser for å overleve.

GOD KLEM: Mamma Mona la alt til side for å være med Anton. Hun og Lars Erik våket over sønnen sin hele tiden, mens han var alvorlig syk. Foto: Privat
GOD KLEM: Mamma Mona la alt til side for å være med Anton. Hun og Lars Erik våket over sønnen sin hele tiden, mens han var alvorlig syk. Foto: Privat Vis mer

- En av tingene han fortsatt sliter med, er et kraftig utmattelsessyndrom. Han trenger mye hvile og er for eksempel bare på skolen i halvannen time hver dag, sier Mona.

Hun ønsker å påpeke at Anton blir gradvis bedre fra seinvirkningene og at han har et fantastisk team som følger ham opp.

BÅND FOR LIVET: Da lillebror Anton ble diagnostisert med kreft, ble storebror Iver redningen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
BÅND FOR LIVET: Da lillebror Anton ble diagnostisert med kreft, ble storebror Iver redningen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Barnekreftforeningen: - Et klart mål

Barnekreftforeningen fulgte Antons kamp mot kreften tett, og daglig leder Trine Beate Nicolaysen forteller at det var en jubeldag for dem da de fikk vite at Antons immunterapi og transplantasjon var vellykket.

Samtidig ønsker hun å fortelle at de jobber hardt med å få samlet inn penger til forskning på seinvirkninger, da de har et mål om at ingen barn skal ha varige komplikasjoner etter å ha blitt kreftfrie.

- Mange barn som blir kreftfrie blir rammet av seinvirkninger etter behandling. Derfor ønsker vi å samle inn penger til å forske på barnekreft, slik at vi kan få mer kunnskap om dette, sier Nicolaysen til Dagbladet.

EKSPERT: Trine Nicolaysen, daglig leder i Barnekreftforeningen. Foto: Barnekreftforeningen
EKSPERT: Trine Nicolaysen, daglig leder i Barnekreftforeningen. Foto: Barnekreftforeningen Vis mer

- Vi vet at det er rundt 200 barn som får kreft årlig. Heldigvis overlever 85 prosent av de rammede, men like fullt er det to skoleklasser med barn som mister livet til kreft hvert eneste år. Vi har et klart mål om at ingen barn skal dø av kreft, avslutter Nicolaysen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer