GÅR FOR NYE METODER: Justisdepartementet sender neste uke ut på høring et lovforslag som går ut på å gjøre selve formuesobjektet til gjenstand for sivilrettslig inndragning – uten at det reises straffesak mot eieren. Foto: NTB Scanpix
GÅR FOR NYE METODER: Justisdepartementet sender neste uke ut på høring et lovforslag som går ut på å gjøre selve formuesobjektet til gjenstand for sivilrettslig inndragning – uten at det reises straffesak mot eieren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Anundsen vil rappe rikdom fra røvere

Regjeringen og jussprofessor Jon Petter Rui har pønsket ut en ny metode for å inndra luksusbåter, fete biler og dyre feriehus som kriminelle sannsynligvis har finansiert ved straffbare handlinger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Justisdepartementet sender neste uke ut på høring et lovforslag som skal gjøre det lettere å inndra formuesobjekter fra kriminelle uten å reise straffesak.

- Inndragningsregelverket fungerer for dårlig i dag. Vi ønsker å få på plass et mer effektivt system som sikrer at vi kan gå etter utbyttet av kriminelle handlinger, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) til NTB.

- Det er profitt som er drivere for mye av kriminaliteten, og nå vil vi ha innspill i høringsrunden for å se om dette er et forslag som er verdt å gjennomføre, tilføyer han.

Saksøke båten

Jussprofessor Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen har vurdert spørsmålet på vegne av regjeringen.

Høringsforslaget går ut på å gjøre selve formuesobjektet til gjenstand for sivilrettslig inndragning. Forutsetningen er at formuesobjektets verdi overstiger to ganger grunnbeløpet i folketrygden, altså rundt 180.000 kroner.

- La oss si at en person eier en luksusbåt. Politiet mistenker at båten er utbytte av kriminelle handlinger, men påtalemyndigheten finner at dette ikke kan bevises utover rimelig tvil. Da kan man med dette forslaget gå etter båten i stedet for personen, sier Anundsen.

I dag må påtalemyndigheten som hovedregel bevise at formuen som politiet beslaglegger, stammer fra en konkret kriminell handling. Men i en sivilrettslig prosess er det tilstrekkelig med 50 prosent sannsynlighet for at formuesgodset stammer fra kriminell virksomhet.

Lang debatt

Tilsvarende lovgivning finnes i Irland og USA, og flere har de siste årene bedt om at regelverket også kommer til Norge.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch er blant dem som har bedt om at beviskravet senkes for inndragning av utbytte fra kriminelle handlinger – ikke minst av hensyn til antikorrupsjonsarbeid.

Justisminister Anders Anundsen sier personen som risikerer å få formuesobjektet inndratt, må kunne forventes å dokumentere at det er anskaffet på lovlig vis.

- Det burde være lett å forklare hvordan man for eksempel har vært i stand til å skaffe seg en dyr båt. Men enhver som kan bli rammet, vil naturligvis ha rett til advokat, og saken skal rettslig behandles, sier han.

Høringsfrist er satt til 15. februar neste år.

(NTB)