HVA SKAL MAN EGENTLIG TRO? - Det gjør det jo litt frustrerende for den som skal prøve å forstå hva dette forteller, sier valgekspert Ottar Hellevik om Arbeiderpartiets byks i ulike retninger på meningsmålingene. Foto:Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
HVA SKAL MAN EGENTLIG TRO? - Det gjør det jo litt frustrerende for den som skal prøve å forstå hva dette forteller, sier valgekspert Ottar Hellevik om Arbeiderpartiets byks i ulike retninger på meningsmålingene. Foto:Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Ap-Jonas stiger og synker som en jojo: Slik forklarer valgforsker sprikene

Arbeiderpartiet går fram og tilbake - alt etter hvilken meningsmåling du ser på.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Siden 10. august har Arbeiderpartiet gått opp og ned som en jojo på meningsmålingene:

• Mandag meldte TV2 at Ap ifølge TNS Gallup hadde gått tilbake med 5,2 prosentpoeng fra en måling i begynnelsen av juli.

• Onsdag opplyste NRK at partiet ifølge Norstat hadde gått fram med 1,7 prosentpoeng siden juni. 

• Torsdag meldte så Aftenposten at Ap ifølge Respons Analyse hadde gått fram 2,5 prosentpoeng til 35,4 prosent siden forrige måling i juni.

• Og i går slo VG fast at partiet siden juni har gått tilbake med 3,9 prosentpoeng på InFacts meningsmåling.

- Frustrerende - Det gjør det jo litt frustrerende for den som skal prøve å forstå hva dette forteller, sier valgekspert Ottar Hellevik, som er professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og ekspert på opinionsundersøkelser gjennom mange år.

Han sier at slike sprik er ganske vanlige, og har flere forklaringer på hvorfor det blir sånn.

En av de viktigste er de «tilfeldige utslagene» - at det er tilfeldig variasjon i ulike grupper av respondenter selv om de plukkes ut på samme tid.

- Hvis de tilfeldige utslagene slår motsatt vei i to målinger etter hverandre, kan det skape ganske store sprik, sier Hellevik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Feilmarginer En annen forklaring er meningsmålernes modeller for å velge ut representative utvalg av velgere, ut fra blant annet alder, kjønn og geografi, som ifølge Hellevik varierer mellom instituttene.

Andre ting som skaper usikkerhet, er at folk ikke alltid husker riktig eller snakker «sant» om hva de stemmer og har stemt.

På grunn av alle usikkerhetsmomentene opererer meningsmålerne med feilmarginer. I InFacts måling oppgis feilmarginen å være på opptil to prosentpoeng, og størst for de største partiene.

- Feilmarginene er reelle nok, sier Hellevik.

Tall-karakterene Men hva skal så folk få ut av meningsmålingene, når de spriker i alle retninger?

Ifølge Hellevik er det partienes nivåer av oppslutning man bør se på, helst i et lenger perspektiv.

- Man bør se på tendensen over tid, og sammenlikne de forskjellige instituttene, sier Hellevik.

Valgeksperten synes Aftenpostens Harald Stanghelle hadde et godt poeng i sin kommentar til den siste Respons Analyse-målingen: Forskjellene i partienes oppslutningsnivåer er ikke fullt så store som de prosentvisene endringene.

Så langt i august blir tall-karakterene slik, for Arbeiderpartiets del: TNS Gallup: 32,2 prosent. Norstat: 36,1 prosent. Respons Analyse: 35,4 prosent. InFact: 32,3 prosent.

Og snart kommer Ipsos MMIs måling i Dagbladet.