Ap og Høyre sier nei til gassveto

Arbeiderpartiet vil gi regjeringen noe mer tid til å forbedre gassdirektivet gjennom ny kontakt med EU, men vil ikke støtte noe veto. Høyre tar også klar avstand fra bruk av vetoretten. Dermed har et flertall i Stortinget satt klare grenser for regjeringens håndtering av det omstridte direktivet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arbeiderpartiets energipolitiske talsmann Jens Stoltenberg understreket i debatten om Europa-redegjørelsen torsdag at på få områder er Norge så avhengig av utviklingen i EU som på energiområdet. EU er Norges største marked for både olje og gass, og det er avgjørende å påvirke utviklingen internt i unionen.

I tråd med dette stilte Stoltenberg seg positiv til en ny runde med EU med sikte på å gjøre gassdirektivet bedre for Norge. - Vi kan gå med på å gi regjeringen noe mer tid, men ikke all verdens tid. Noe veto kommer imidlertid ikke på tale, sa han.

Komme i posisjon

Heller ikke Høyres energipolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, ville gi sin tilslutning til bruk av vetoretten. Han mente dessuten at det ikke var nødvendig å gå flere runder med EU under EØS-behandlingen av dette direktivet, og sa at Norge heller burde sikre seg best mulig posisjon for å konkurrere på et liberalisert gassmarked.

Olje- og energiminister Marit Arnstad varslet nye drøftinger med EU for å skape større forståelse for Norges spesielle interesser som storprodusent av gass.

Hun uttrykte forundring over Høyres utålmodighet og sa at det er tid nok til å søke forbedringer og forklaringer på punkter som er viktige for Norge. Dette gjelder spesielt pålegget om å la konkurrenter få tilgang til det norske rørledningsnettet mellom plattformene i Nordsjøen og anløpsterminalene på kontinentet.

Veto ikke utelukket

Arnstad gjentok at et veto ikke er utelukket, men hun understreket også at regjeringen ikke har tatt endelig stilling til direktivet.

- Norge og EU har ulike interesser som produsent og konsument. Vi søker en klargjøring av direktivet. Regjeringen mål er å godta det, dersom der er forenlig med det systemet for ressursforvaltning som Norge har bygd opp på gassektoren, sa Arnstad.

Direktivet ligger til vurdering i olje- og energidepartementet, og regjeringen varslet allerede da det ble vedtatt i mai i fjor, at man ville forsøke å få knesatt en praktisering og fortolkning som kommer Norge ytterligere i møte.

Denne øvelsen vil regjeringen nå ha ryggdekning for å gjennomføre, men Ap og Høyre har samtidig trukket opp en grense for hvor langt Arnstad kan gå i denne saken.

(NTB)