Ap ved et veiskille

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Like før jul kom Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg med et utspill som åpnet for debatt om Arbeiderpartiets framtidige lederskap. Begrunnelsen var det dårlige valgresultatet. Ja, Jagland fortalte at han hadde vært på nippet til å varsle sin avgang dagen etter valget, fordi noen måtte ta ansvaret. Denne «noen» måtte utvilsomt være ham. Når dette grepet rant ut i sanden, skyldtes det at Yngve Hågensen advarte mot det. Utspillet fra de to lederne var imidlertid et svar på den persondebatten som allerede var i gang i partiet. Men hovedhensikten med utspillet var å vise at de to var enige om framgangsmåten i spørsmålet om framtidig ledelse.
  • Nå viste det seg etter kort tid at det ikke forelå noen slik forståelse mellom Jagland og Stoltenberg. Hver gang de ytret seg om saken, ble det tydeligere og tydeligere at de hadde lagt ulike ting i hva lederdebatten skulle være. Denne uka ble uklarhetene så store at de igjen måtte komme med felleserklæringer, uten at det ble klarere. Det tyder på at de store kommunikatorene ikke kommuniserer godt med hverandre, men heller ikke med omverdenen. Da hjelper det lite om den ene skriver bok.
  • Nå tolkes Jagland slik at han ønsker at debatten skal ta slutt med sentralstyremøtet mandag. Derfor vil han at både han og Stoltenberg skal si fra der om hvilket verv de kandiderer til ved høstens landsmøte. Men en slik framgangsmåte protesterer partiorganisasjonen mot, og etter vårt skjønn med god grunn. For det er jo nå debatten om lederskapet er kommet i gang i det som er igjen av grasrot i partiet. Fylkesårsmøtene står for døra. Da er det vanskelig å tenke seg at det er mulig å avslutte debatten med erklæringer fra de to nå.
  • Det er lenge siden toppledelsen i Arbeiderpartiet hadde autoritet til å åpne og lukke debatter som taktiske maktgrep. Kamp om posisjoner er ellers det normale i et politisk parti, og kan virke vitaliserende på en organisasjon som mer og mer antar geriatriske trekk. Partiledelsen bør oppmuntre denne debatten og kombinere den med en debatt om politiske grep som kan fornye partiet, nå da alle andre har overtatt dets politikk. Det ville være å vise ledelse.