Ap vil ha statskirke - men ikke statsreligion

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Aps sentralstyre vil beholde kirkens forankring i Grunnloven, men fjerne paragrafen om at den evangelisk-lutherske lære er Norges offentlige religion.

Kravet om at minst halvparten av statsrådene må være medlemmer av statskirken vil sentralstyret også fjerne. Bare kirkeministeren må være medlem av statskirken, og kirkestatsråd skal bestå av de medlemmer av regjeringen som er medlemmer av Den norske kirke.

Det besluttet et enstemmig sentralstyre på et møte mandag. Saken skal ut til behandling i partiets fylkeslag, og endelig behandles på landsmøtet i april.

Ap vil erstatte den evangelisk-lutherske læres særstilling i Grunnloven med en samlende verdiparagraf som verner om menneskets iboende og ukrenkelige rettigheter.
Bred tilslutning 

- Ap håper på bred tilslutning til dette forslaget, sier statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg.

Regjeringspartner SV ønsker å skille kirke og stat, mens Senterpartiet vil videreføre statskirken og beholde den evangelisk-lutherske lære som statens offentlige religion. I Arbeiderpartiet er alle syn representert, og Jens Stoltenberg håper kompromissforslaget vil bygge bru mellom fløyene.

Kirkelig demokrati

Ap vil i samarbeid med kirken utvikle det kirkelige demokratiet for å øke representativiteten til de kirkelige organene. I dag deltar bare 3 prosent av statskirkens medlemmer i valg på menighetsråd, som igjen velger medlemmer av bispedømmerådene, som igjen utgjør Kirkemøtet.

På lengre sikt skal utnevning av biskoper og proster foretas av valgte kirkelige organer, men inntil de får legitimitet og representativitet, skal biskoper fortsatt utnevnes i statsråd.

Verken Jens Stoltenberg eller kirkeminister Trond Giske vil si hvor stor valgoppslutning som skal til for at de kirkelige organene er representative nok til å utnevne biskoper og proster. For Senterpartiet er det er kjernespørsmål at biskoper skal utnevnes i statsråd.

Det er en krevende prosess å vedta endringer i kirkeordningen, ettersom det berører grunnlovsparagrafer som krever to tredels flertall i to etterfølgende Storting.

- Statskirken har vart i 470 år, så det har ingen hast å foreta endringer, sier kirkeminister Trond Giske.(NTB)

VIL IKKE HA OFFENTLIG RELIGION: Men kirkens forankring i Grunnloven beholdes. Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg håper på bred tilslutning til forslaget.