Ap vil skvise ut guttenklubben av næringslivet

Arbeiderpartiet vil tvinge selskaper til å velge kvinnelige styreledere. Ekspertene sier kjønnskvotering enda ikke har fungert.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Arbeiderpartiet markerer kvinnedagen ved å gå etter gutteklubbene i næringslivet. 

Partiet mener det er for få kvinner i de viktige posisjonene i arbeidslivet, og har derfor utarbeidet fem tiltak for å få damene inn på guttas bekostning. 

- I et av verdens mest likestilte land så rekrutterer fortsatt mannfolka hverandre til toppjobbene, og kvinner når fortsatt ikke opp. Derfor må staten gå foran og stille krav, sier Anette Trettbergstuen (Ap) til Dagbladet.

Blant annet vil hun ha 40 prosent kvinnelige styreledere og 40 prosent kvinner i ledergrupper i alle bedrifter hvor staten har eierinteresser. 

- Kvinner har for lengst gått forbi menn i høyere utdanning og vi har gode ordninger for å kombinere arbeid med familieliv. Men likevel er kvinner underrepresentert i styrene. Da må vi bruke politikken som virkemiddel for likestilling i næringslivet går tydeligvis ikke av seg selv, fortsetter Ap-politikeren. 

Flere kvinner Ifølge SSB-tall fra 2014 er i overkant av 10 prosent av norske styreledere kvinner. Trettbergstuen ønsker også at valgkomiteene til toppjobber i næringslivet skal bestå av minste 40 prosent kvinner.

- Er det statens oppgave å regulere kjønnsbalansen i næringslivet?

- Vi kan i alle fall ikke sitte på sidelinja og bli like sjokkert hver gang en kvinne overses til en lederjobb. Vi må ha som ambisjon at flere kvinner skal ha lederposisisjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ingen effekt Men fungerer slike tiltak? I 2008 ble det bestemt at minst 40 prosent av styremedlemmene i ASA-selskap måtte være kvinner. Kjersti Misje Østbakken ved Samfunnsforskning sier den reformen ikke har hatt noen positiv effekt- 

- Vår studie viser at det ikke er grunnlag for å hevde at kvoteringsreformen har hatt noen positiv kortsiktig effekt på kvinners karriereutvikling, ei heller kvinners timelønnsnivå, sier Misje, som arbeider ved Samfunnsforskning. 

Hun sier det er også er usikkert om flere kvinner i toppledelsen styrker selskapers lønnsomhet.

- Kjønnsbalanse i toppen kan ha andre ringvirkninger som forsterker det positive ved en slik reform. Likevel gir ikke den empiriske forskningen på området et entydig svar på hvilke effekter kvoteringsreformen har hatt på for eksempel lønnsomhet.

Kritisk forsker Dagbladet gir Sverre Christensen, ekspert på statlig styring i næringslivet, innsikt i Trettebergstuens fem tiltak for ytterligere kjønnskvotering. Christensen, som selv er Ap-medlem, er langt fra positiv, selv om han støtter arbeidet med å fremme likestilling i næringslivet. 

- I utgangspunktet burde staten forsøke å drive likestillingspolitikk gjennom lovgivning, og ikke eierskapet i børsnoterte selskaper. På den annen side kan man forstå ønske om at selskaper hvor staten eier bør være foregangsselskaper på likestilling. Likefullt ser jeg flere problemer, sier han til Dagbladet.   

Ett av problemene Christensen ser er at staten ikke har mandat til å be styremedlemmer kjempe for kjønnskvotering. Sitter du i et styre, skal du kjempe for selskapets beste som helhet, ikke én enkeltsak, hevder han. Dermed kan det bli vanskelig for Ap å «tvinge gjennom» kvinnelige styreledere i 40 prosent av selskapene.  

- Og da utfordrer et annet prinsipp: Staten skal ikke drive politikk gjennom eierskapet i selskapene. En årsak er at en må for all del unngå å havne i en situasjon der «Statens prinsipper for god eierstyring» endrer ved politiske maktskifter. En annen årsak er at dette ikke må utfordre prinsippet om at selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper.   

Penger før kvinner BI-forsker Christensen sier en målsetting om likestilling ikke utfordrer de forretningsmessige prinsippene, men at jo mer spesifikke kravene blir, dess mer nærmer man seg dette problemet.    

- Så kan man si at det er bra Arbeiderpartiet bruker formuleringer som «ha som mål». Men hvordan skal det enkelte styremedlem forholde seg til dette. De skal altså ikke representere en eier, men alle. Så har den ene eieren noe som nærmer seg politiske målsetninger, mens resten av eierne - må vi anta - ikke har noen oppfatning om likestillingspolitikk. 

Avslutningsvis sier Christensen at selskaper skal ha som mål å tjene penger for sine eiere, ikke hjelpe kvinner opp og fram i yrkeslivet. 

- Endelig er det uheldig om statens eierskap i børsnoterte selskaper primært dreier seg om likestilling. En måte håpe at staten først og fremst kan opptre som en god og profesjonell eier, og som således bidrar til verdiskapning. Likestilling er viktig, men som et utgangspunkt burde staten jobbe for dette gjennom lovgivning, avslutter Christensen.  

GÅR ETTER GUTTA: Anette Trettebergstuen (Ap) vil gutteklubben grei til livs. Foto: Henning Lillegard / Dagbladet .
GÅR ETTER GUTTA: Anette Trettebergstuen (Ap) vil gutteklubben grei til livs. Foto: Henning Lillegard / Dagbladet . Vis mer