Apartheid med et smil

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Hvis noen blir nektet arbeid på grunn av annerledes hudfarge eller fordi de kommer fra et fattig land, er det rasisme. Det kan til og med være straffbart. Derimot er det noe helt annet hvis vi forbyr ansettelse av helsearbeidere fra den tredje verden. Ikke sant? Da er det ikke apartheid og diskriminering, men omsorg. Norge vet alltid hva som er best for fattige land, og i særlig grad har vi kompetanse når det gjelder folk som både har høy utdannelse og oppvekst i en karrig nasjon. Omtrent slik er bakgrunnen for at regjeringen har bedt Sosial- og helsedirektoratet om å utrede hvordan Norge kan dekke behovet for helse- og omsorgsarbeidere og samtidig stanse strømmen av helsearbeidere fra fattige til rike land.

Den dårligste politikken er ofte et resultat av gode forsetter. Derfor kan Norge bli det første land i verden som forbyr rekruttering av helsearbeidere fra land som har mangel på slik arbeidskraft. Samtidig er det uklart hvorfor et eventuelt forbud bare skal gjelde helsesektoren. Hva med ingeniører, bønder, lærere og byråkrater? Skal vi tappe u-land for slik arbeidskraft? Det beste som kan sies om forslaget er at det har en viss tradisjon. På slutten av 30-tallet gikk Legeforeningen inn for at jødiske medisinere som flyktet fra Nazi-Tyskland skulle ha yrkesforbud i Norge.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer