Apartheid-topp stemmer ANC

Pik Botha var utenriksminister i apartheidregimet. Her avslører han overfor Dagbladet hvordan han arbeidet mot raseskillet innad og hvorfor han i dag stemmer på sin tidligere verste fiende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CENTURION utenfor Pretoria (Dagbladet): I dag går sørafrikanerne til valg for tredje gang - og ANC (Den afrikanske nasjonalkongressen) vil etter alt å dømme bli seierherre denne gangen også.

- Valget er kjedelig, men det er en honnør til landet vårt. Det betyr at det er fred og stabilitet i Sør-Afrika. Tre uker før det første demokratiske valget i 1994 ble jeg oppsøkt av en høyreekstrem partileder og en general. De sa at jeg ikke tok hensyn til følelsene til de hvite og at det derfor ville bli borgerkrig og panikkhamstring. De tok feil og kom tilbake etter valget og unnskyldte seg, sier Pik Botha til Dagbladet i et sjeldent intervju.

Pik Botha

Roelof Frederik (Pik) Botha, sørafrikansk diplomat og politiker, født i 1932.

Utenriksminister 1977- 94, medlem av den nasjonale samlingsregjeringen som energiminister 1994- 96.

Medlem av nasjonalforsamlingen for Nasjonalistpartiet 1970- 96.

71-åringen møter oss i en landsbyrestaurant ikke langt fra der han bor - i åsen over Sør-Afrikas hovedstad. Fra 1977 til 1994 var han utenriksminister i Sør-Afrika og dermed del av regimet som systematisk undertrykte det svarte flertallet. For ti år siden ble apartheid avviklet og de første demokratiske valgene ble holdt.

- Det har skjedd en fantastisk forandring. Vi har i århundrer vært plaget av den gamle rasistiske holdningen at hvite er overlegne de svarte. Det er nå grunnleggende endret. Det er svært få eksempler på rasisme nå. Hundretusener av barn går nå på skoler som før var forbeholdt hvite. Det gir store håp for framtida. <

Sør-Afrika

Styreform: Republikk. Thabo Mbeki har vært president og regjeringssjef siden valget for fem år siden. Mbekis koalisjonsregjering består av partiene ANC og IFP (Inkatha Freedom Party).

Folketall: Ca. 43 mill.

Etniske grupper: Svarte 75%, hvite 14%, fargede 9%, indere 2,5%.

Kilde: CIA The World Factbook.

Ikke rasisme i UD

- Hvordan har du selv endret syn?

- Med all respekt, jeg sa allerede i 1986 at det ville bli en svart president i Sør-Afrika og at jeg ville tjene ham. Åtte år seinere skjedde det! Hele mitt voksne liv har jeg hatt et nært forhold til svarte ledere over hele kontinentet. Utenriksdepartementet var aldri belemret med rasisme. Det var vår oppgave å bli venner med kollegene mine i andre land. Vi visste at apartheid ville forsvinne før eller seinere.

- Når skjønte du det?

- Mange år tilbake... Det var så opp i dagen siden jeg forholdt meg til FN, EU, Verdensbanken og Pengefondet. Jeg så det uunngåelige. Du må huske at jeg blant annet hjalp til ved overgangen til demokratiske valg i Zimbabwe. Jeg overtalte Ian Smith (tidligere statsminister i Zimbabwe, red.anm.) til å forhandle om en ny grunnlov. Jeg forhandlet de kubanske troppene ut av Angola som igjen ledet til fred i Namibia som igjen gjorde det mulig å løslate Nelson Mandela. Alle de vestlige lederne visste hva min rolle var: Å jobbe innenfra for å avskaffe apartheid, sier Botha.

Han hevder han startet kampen mot raseskillet lenge før han ble statsråd.

ANC

ANC (African National Congress/Den afrikanske nasjonalkongressen) var en frigjøringsbevegelse i Sør-Afrika under apartheidregimet.

Som parti vant ANC det første valget i 1994 med 62,6 % av stemmene. Også ved senere valg har ANC hatt rent flertall i parlamentet.

Fulgte ikke med

- Dere i Vesten og mange andre så bare på de undertrykkende lovene i Sør-Afrika. De var ille nok, men dere leste ikke de afrikaans-språklige avisene. Da ville dere ha oppdaget den interne debatten på universitetene, i mediene og i næringslivet over hele landet, som ba om forandringer. Apartheids fall kom ikke over natta, og det skjedde langsommere enn jeg ville. Men de som hadde øyne, kunne se at det ville skje, sier Botha.

Da Nelson Mandela ble valgt til president for ti år siden, tok han med seg Pik Botha inn i regjeringen - som statsråd for mineraler og energiforsyning. I 1996 trakk Nasjonalistpartiet seg ut og Botha ble pensjonert fra politikken. Men han er fortsatt aktiv. Mens Dagbladet snakker med ham, ringer mobiltelefonen. I ti minutter forklarer han hvordan han jobber for å få løslatt tre fanger fra et fengsel i Zimbabwe.

Det tok 27 år før Mandela ble sluppet fri. Det er også Bothas ansvar.

Respektert

Likevel kaster ikke svarte stein mot den tidligere apartheidkjempen. Tvert imot: På et ANC-folkemøte tidligere i valgkampen opptrådte han sammen med president Thabo Mbeki og ble applaudert av 6000 sørafrikanere. Det er ikke det beste beviset på hva landet har forsont seg med. For Botha har mange ganger vist at han var minst et skritt foran resten av regimet.I 1970 oppfordret han parlamentet til å undertegne FNs menneskerettighetsavtalen.I 1974 holdt han en tale som FN-ambassadør i New York der han sa at han ikke kunne forsvare diskriminering med hudfarge som bakgrunn. Seinere på 70-tallet uttalte han at «Sør-Afrika er som en sebra og det er likegyldig om en kule treffer den hvite eller svarte stripa. Dyret vil dø uansett.»

- Det utsagnet lærte jeg av en svart, kenyansk biskop som møtte meg her i hemmelighet.

- Hvordan kunne du i så lang tid tjene en regjering hvis politikk du var imot?

- Jeg kunne bare gjøre det fordi min indre overbevisning var så sterk: Apartheid måtte ta slutt. Jeg hadde et konstant dilemma som utspilte seg så mange ganger: Skal jeg gå av nå? Den siste og mest alvorlige gangen var da jeg i 1986 forutså en svart president. Jeg visste jeg hadde både politisk og finansiell støtte til å starte et nytt parti. Men etter lange rådslagninger med venner kom jeg fram til at den beste måten var å jobbe for forandring innenfra.

Botha fordømmer fortsatt sanksjonene som Norge, i likhet med resten av verden, innførte.

Mislikte boikott

- De gjorde ingenting for å få til den nødvendige forandringen i folks tankegang. De gjorde hvite folk hardere i sin overbevisning. Min strategi var å fordømme sanksjonene knallhardt i FN. For da kunne jeg gå til vanlige folk på landsbygda og si: Se hvordan jeg er på deres side. Samtidig fortalte jeg dem rett ut at de måtte innse at undertrykkingen ikke kunne fortsette. Sanksjonene mot oss på idrettsarenaer over hele verden gjorde imidlertid et stort inntrykk etter hvert, fordi folk i dette landet elsker idrett, sier Pik Botha.

- Hvordan taklet du motstanden fra hvite kolleger?

- Tankemønsteret måtte forandres og når jeg ser tilbake i dag: Det er et mirakel! Vår største dåd var å bli kvitt apartheid uten krig. Høyresiden sier vi kapitulerte, at vi kunne holdt på i 20 år til. Jeg sier til dem: Frigjøring fra undertrykking er ikke å overgi seg. Vi har gitt oss selv friheten! Avskaffelsen av apartheid har befridd oss fra lenkene våre. Nå kan også de hvite gi sitt bidrag til å bygge landet uten den permanente skyldfølelsen.

Hyller Mandela

- Hva med din skyldfølelse for å ha vært en del av regimet?

- Jeg har ofte følt at jeg kunne gjort mer. Det er en tanke som ikke er fremmed.

- Du melder deg ikke inn i ANC for å sone for tidligere forbrytelser?

- Nei, for Guds skyld! Det er bare Han der oppe som kan gi meg tilgivelse. Det kan verken ANC eller noen andre gjøre. Å føle skyld er en svært privat prosess som det er vanskelig å gjøre i offentligheten, sier Botha. Ifølge ham er bakgrunnen for hans eget valg alt det ANC har oppnådd, ikke minst økonomisk.

- 30 prosent vekst siden 1994! Det er like mye som Spania, som får massive overføringer fra EU og som slipper byrden av tørke, aids og tollbarrierer, sier Botha, som etter 30 år under ulike regjeringssjefer ikke er i tvil om hvem som har vært den beste.

- Ha-ha-ha... Det er åpenbart. Hvis du er blitt frastjålet 27 år av ditt liv og så kommer ut igjen uten bittert hat, men klarer å undertrykke menneskelige reaksjoner for å oppnå forsoning... Mandela gjorde det på en mesterlig måte. En slik person må inneha en enorm sjelelig og mental makt. Ingen andre har en så sterk integritet og en så høyt utviklet etisk bevissthet.

SKIFTET SIDE: - Avskaffelsen av apartheid har befridd oss fra lenkene våre, sier Sør-Afrikas tidligere utenriksminister, Pik Botha. I dag stemmer han på ANC i valget på ny nasjonalforsamling.