Apartheidmuren

Israelske myndigheter hevder den nye muren skal beskytte israelere mot palestinske terrorister. - En apartheidmur, mener israeleren og journalisten Gideon Levy (50).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ABU DIS (Dagbladet): Dagbladet er med den anerkjente israelske journalisten på hans ukentlige tur i de okkuperte områdene. Turen går til Abu Dis, like utenfor Jerusalem. Her skilles familier, venner og naboer ad - av en åtte meter høy betongmur.

- Apartheidmur. Forskjellen mellom Sør-Afrika og Israels okkupasjon blir mindre og mindre, selv om Israels ideologi ikke er like motbydelig. Når vi har veier på Vestbredden som bare er for jøder, er ikke sammenlikningen da rettferdig? spør Levy.

Skutt mot

Siden den første intifadaen i 1987 har Gideon Levy skrevet fra den okkuperte Vestbredden og Gaza, for avisa Ha'aretz. Hver søndag kjører Levy og fotografen Miki Kratsman i sin skuddsikre bil. Til Nabulus, Jenin eller Gaza. Israelere flest mener de er gale som drar inn i palestinernes områder.

- De siste åra er jeg blitt mer redd for de israelske soldatene enn for militante palestinere. Den ene gangen vi er blitt beskutt, var det også av den israelske hæren (IDF). De skjøt fem kuler direkte mot frontruta vår. Det var ikke skremmeskudd, men for å drepe. Heldigvis hadde vi skuddsikker frontrute, erindrer Levy.

Hjernevaskede israelere

I løpet av de over 16 åra Ha'aretz-journalisten har jobbet i de okkuperte områdene, har situasjonen blitt verre og verre. Tallet på antall skadde og døde palestinere har skutt i været. Det har også antall husødeleggelser og dager med portforbud.

- Ute på jobb blir jeg sint, trist, frustrert og skamfull. Men jeg tror på det jeg gjør. Derfor er jobben lett å gjennomføre, sier Levy.

Siden den siste intifadaen startet, i september 2000, er det bare et fåtall israelske journalister som drar til de okkuperte områdene for å fortelle hva som skjer.

- Den eneste palestineren som israelere ser, er selvmordsaksjonisten. Terroristen. Israelere er hjernevasket, og media oppfyller ikke oppgaven sin. Jeg og fotograf Miki er ganske alene der ute.

Men historiene må bli fortalt for å unngå at israelere sier de ikke visste, mener Levy.

«Tvillingjentene døde. Den ene etter den andre. Den første som døde var den som ble født først, ved sjekkposten. Flere timer etter døde hennes søster. (...) En døde i armene til sin bestemor. Den andre ble båret av tanta, mens mora lå i sykebilen: Frysende, skjelvende, utslitt og ydmyket etter opplevelsen ved IDFs (den israelske hæren) sjekkpost ved landsbyen.»

Dette er starten på saken «Og tvillingene døde» i Ha'aretz' helgebilag. Saken inngår i Levys ukentlige reportasjeserie, kalt «Twilight zone»: Ingenmannsland.

Her dør to nyfødte tvillinger fordi israelske soldater bruker over halvannen time på å vurdere om den høygravide Lamin Mustafa (25) skal slippe gjennom kontrollposten for å føde på sykehuset. Soldatenes trenering gjør at tvillingene mistet livet.

- Det som var fryktelig for ti år siden, er i dag rutine. Alt blir verre. I 1996 skrev jeg om en gravid kvinne som mistet babyen sin da hun fødte ved en kontrollpost. Det ga et støkk i det israelske samfunnet, sier Levy, og fortsetter:

- Ingen bryr seg

- Alle var sjokkert den gangen. Hæren etterforsket saken. I dag er det ikke noen som bryr seg når en kvinne må føde foran en israelsk kontrollpost. Et liv er blitt så billig. Jeg har flere saker hvor drap på palestinske kvinner og barn ikke engang blir registrert. Det er som å drepe fluer, sier Levy.

Det verste for journalist Levy er den jevne israelers likegyldighet til den pågående konflikten. For tre år siden fikk han strømmer av hatbrev og trusler for reportasjene sine. Nå er det knapt noen som gidder å åpne munnen.

- Hvis du har et barn som er sykt - men som gråter - da trenger du ikke å være redd. Men idet barnet blir apatisk, er noe alvorlig på ferde. Slik er det israelske samfunnet nå. Og sykdommen vil trenge seg dypere og dypere inn i samfunnet vårt, sukker Levy.

Nå håper den erfarne journalisten at verden vil redde Israel fra seg selv.

- Akkurat som det hadde vært bedre at de hvite i Sør-Afrika sjøl forsto at regimet deres var basert på ondskap, ville det vært bedre om makthaverne i Israel omsider skjønte at deres okkupasjonsregime er basert på en fryktelig ondskap som skulle vært stoppet for lenge siden, sier Levy.

SKILLES AD: Den åtte meter høye muren i Abu Dis er satt opp midt i byens sentrum. Familier, venner og naboer bor plutselig på hver side av muren. Kanskje ser de hverandre aldri igjen. Palestinerne mener muren settes opp for å stjele land, mens Israels regjering mener den gir deres innbyggere sikkerhet.