Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Apati i sommersol

Blir vi maktesløse i en verden full av lidelser?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LEGEN MADS GILBERT sto nylig dirrende opprørt hos Anne Grosvold i NRKs Sommeråpent. Kveldssola var gyllen. Lufta var mild. Den perfekte sommerdagen sto som en absurd kontrast til Gilberts ord og bilder fra Gazas elendighet og voldsomme lidelser. Legen hadde oppholdt seg i et Gaza som Røde Kors anser for å være for farlig, og han hadde jobbet ved et operasjonsbord hvor strømmen gikk 17 ganger under en eneste operasjon. Hva kan vi gjøre for å hjelpe sa, Anne Grosvold. Legge press på den norske regjering slik at de palestinske selvstyremyndighetene ikke svekkes ytterligere, sa Gilbert. Politikk altså, sa Grosvold og mistet litt av sommerpiffen. Vi som satt i godstolene kjente også utmattelsen komme sigende. For det er når storpolitikkens konkrete slagmark blir vist, at vår maktesløshet setter inn. Og vi vet at det ikke nytter å sende tepper.

HVILKE LIDELSER vi faktisk tar inn over oss handler i bunn og grunn om identifikasjon, skrev Tine Ustad Figenschou i Dagbladet onsdag. Tsunamien for halvannet år siden er et godt eksempel på at hun har rett. Vi identifiserte oss fordi så mange av ofrene var «våre egne». Dessuten var det en naturkatastrofe og ikke en krig. Kanskje er det derfor vi tåler så mye lidelse fra Midtøsten og verdens krigssoner. Den er for det første forårsaket av mennesker, og det politiske maktspillet er nådeløst. Global medlidenhet synes å ha liten nytte når maktretorikken står i sentrum. Ikke minst når alle politiske parter i konfliktene synes å drive sitt eget spill på bekostning av landenes helt alminnelige mennesker.

DARFUR I SUDAN er et godt eksempel på en konflikt som alltid taper verdens oppmerksomhet. Nå skjer det igjen. I slagskyggen til Libanon, Irak og en ny tsunami på Java møtte representanter fra FN, USA, EU og Sudan hverandre nylig i Brussel. Målet var å samle inn penger slik at soldatene fra den afrikanske unionen (AU) kan gi reell beskyttelse til sivilbefolkningen i Darfur. Til tross for undertegningen av en fredsavtale i mai i år, og til tross for at en tropp på 7000 soldater fra AU har vært utplassert siden juni i år, har den humanitære krisen i området utviklet seg til en katastrofe med massive overgrep mot sivile langt in i nabolandet Tsjad.

DET INTERNASJONALE samfunn vil ha fredsbevarende styrker fra FN med sterkt mandat til Darfur. Det nekter president Omar Hassan al-Bashir i Sudan. Derfor forsøker man å samle inn penger slik at AU-troppene i det minste kan bli i Darfur og få utstyr som er påtrengende nødvendig for å gjøre jobben de er satt til å gjøre. Så langt har soldatene utrettet lite, og giverkonferansen i Brussel skrapte sammen lusne 200 millioner dollar. Det er halvparten av hva som trengs for holde AU-troppene i Darfur ut året. Mens tsunamimillionene strømmet inn i så strie strømmer at det fremdeles finnes penger igjen, er det nesten umulig å skaffe pengene som trengs til Darfur. Hvorfor, hadde vel Anne Grosvold kunne spørre igjen. Og fått samme svar. For det handler om noe så ukoselig som politikk.

SÅ UKOSELIG er situasjonen i Darfur at USA kaller det et folkemord. I motsetning til andre folkemord har verden fått dokumentert at det har foregått grove forbrytelser mot menneskeheten i Darfur i flere år. Satellittbilder viser utbrente landsbyer, og menneskerettighetsorganisasjonene Human Rights Watch og Amnesty International har laget detaljerte rapporter om mord, voldtekter og lemlestelser på den svarte befolkningen i regionen. Den arabiske militsen som bedriver ugjerningene har sin uformelle velsignelse fra Khartoum. FNs nødhjelpskoordinator Jan Egeland har vært så engasjert i Darfur-konflikten at New York Times journalisten Nicholas D. Kristof har foreslått Egeland som neste generalsekretær i FN. Men selv et glødende engasjement fra en FN-topp slår ikke gjennom når president al-Bashir sier nei.

JEG VET IKKE om Jan Egeland kommer til å dukke opp hos Anne Grosvold i sommer, men vær sikker, ordet Darfur kommer til å dukke opp igjen. Kanskje som en thriller fra Hollywood som viser hvordan verden snudde ryggen til enda et folkemord. Enda en katastrofe alle visste om på det store kontinentet som heter Afrika.