Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Apatiske palestinere velger ny president

Apati og halvtomme valglokaler preger dagens valg på ny palestinsk president, der Mahmoud Abbas ventes å vinne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HEBRON: - Jeg skal ikke stemme, sier Abu Hanai. Vi treffer den gamle mannen i en av de spøkelsesaktig tomme gatene i Hebrons gamleby. En gruppe tungt bevæpnede israelske soldater tramper forbi mens vi snakker sammen.

Flere av bygningene i nærheten er okkupert av en liten gruppe fanatiske israelske bosettere, og over hodene våre er det spent opp nettingtak for å stanse steinene og søppelet de lar regne over folk som Abu Hanai.

- Vi lever i et helvete, sier 76-åringen som slett ikke stoler på Mahmoud Abbas\' løfter om å følge i Yasser Arafats fotspor.

- Ingen kan følge i Arafats fotspor. Presidentkandidatene er like alle sammen. Det er det samme hvem som vinner, det er ikke de som avgjør skjebnen vår likevel, sier 76-åringen.

- Ødelegger drømmen

Noen hus bortenfor sitter 71 år gamle Suheir Markaha i solveggen og røyker pipe sammen med tre naboer. Alle er de født og oppvokst i hjertet av Hebron, ingen av dem akter å stemme.

- Dette valget er bare enda en måte å ødelegge den palestinske drømmen på, sier Markaha.

- Vi tror ikke på Mahmoud Abbas, like lite som vi trodde på Arafat. Se deg rundt, se hvordan bosetterne presser oss ut, sier han og slår ut med hånden.

- Men de skal aldri lykkes, vi var her lenge før de kom og vi skal være her lenge etter at de har dratt, sier Markaha.

- Alt er dødt

Sønnen Jamal, som driver familiens butikk, er enig.

- Alt er dødt. Israelerne har stengt nesten alt, de jager folk ut av husene og truer med å skyte oss om vi protesterer. Ingen av Abu\'ene kan løse våre problemer, sier 44-åringene med henvisning til Abbas som også er kjent som Abu Mazen.

- Det er uansett ikke våre ledere som bestemmer, det er israelerne og amerikanerne. De får det som de vil, så hvorfor skal vi ta oss bryet med å stemme, sier Jamal.

Ingen trengsel

I valglokalet på Tareq Ben-Ziad-skolen noen kvartaler unna var det ingen trengsel da NTB var innom på valgdagen.

Antallet lokale og internasjonale observatører var vel så høyt som antallet velgere, og stemningen var nærmest oppgitt.

- Vi får håpe det kommer flere utover kvelden, dette ser ikke bra ut, medga en av valgfunksjonærene. Noen timer senere kunngjorde den sentrale valgkommisjonen at valglokalene ville holde åpent to timer lenger, åpenbart i et forsøk på å flere til å stemme.

To av dem som hadde gjort sin borgerplikt i Hebron, og som stolt viste fram blekkmerkene på tommelfingrene, var Haq Maharme og Abed Salam Morrar.

- Vi har stemt på Abbas, forteller Maharme.

- Jeg tror ham når han sier at han vil følge i Arafats fotspor. Gjør han det så skal vi følge ham, endrer han kurs så vender vi oss mot ham, sier 30 år gamle Morrar.

Få problemer

Flere av observatørene NTB snakket med i Hebron og andre byer og landsbyer på Vestbredden søndag, sa seg imponert både over valgkampen og søndagens valgavvikling.

- Det ser ut til å gå veldig bra. Vi har ikke registrert problemer ut over de vanlige, forteller Gunhild Louise Forselv som arbeider for den internasjonale observatørstyrken (TIPH) i Hebron.

Daglig registrerer TIPH overgrep og menneskerettsbrudd i byen, og som oftest står israelske bosetterne og soldatene bak.

- Alle våre folk er ute i dag, blant annet for å se om velgerne slipper forbi de israelske sperringene. Hittil har det gått greit, fortalte Forselv søndag ettermiddag.

Imponert

Sten Arne Rosnes, som leder det norske representasjonskontoret i de palestinske områdene, var innom rundt ti valglokaler i Ramallah-området på valgdagen.

- Jeg er imponert over hvor rolig og ryddig dette går for seg, sier han til NTB.

Rosnes observerte også stemmegivningen ved ett av de fem postkontorene i Øst-Jerusalem, der et fåtall av byens 120.000 stemmeberettigede fikk avgi stemme.

- Det var israelske postfunksjonærer som tok imot stemmene, og det hersket noe usikkerhet om hvem som deretter skulle frakte dem til valgkommisjonens hovedkvarter, forteller Rosnes.

Flere velgere ble bortvist fordi de ikke sto på israelernes liste over de utvalgte som fikk stemme ved postkontorene, og mange kommenterte også det store israelske sikkerhetsoppbudet rundt lokalene.

Ved noen av postkontorene var det tilløp til sammenstøt mellom velgere og ytterliggående israelere, men det ble ikke meldt om større uro.

(©NTB)

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media