Åpenhet om benådninger

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Plutselig er det ikke grenser for politikernes interesse for benådningspraksisen i strafferettspleien. Frp\'s Siv Jensen ønsker f.eks. å gjennomgå benådningene som er innvilget i en viss periode, åpenbart med tanke på at de som er basert på urettmessige lege- eller psykologerklæringer, skal tilbakekalles. Forslaget er etter vår mening meningsløst, og bidrar bare til å flytte oppmerksomheten bort fra dem som nå åpenbart på faglig tvilsom måte har bidratt til at straffedømte har kunnet kjøpe seg fri fra soning.

Men samtidig har avsløringene rundt benådningssystemet brakt fram et annet aspekt ved sakskomplekset som har vært lite påaktet, nemlig mangelen på åpenhet ved behandlingen av benådningssøknader. Det er i strid med prinsipper som ellers gjennomsyrer rettspleien. I en artikkel i Dagens Næringsliv i går skriver førsteamanuensis Filip Truyen ved Universitetet i Bergen at i benådningssaker har offentligheten verken innsyn i saksbehandlingen eller premissene for benådningen.

Det er selvsagt de personlige forhold i søknader om benådning som er bakgrunnen for at sakene er unndratt offentlighet. Soningsudyktighet beror gjerne på medisinske eller psykiske forhold som i andre sammenhenger er konfidensielle opplysninger. Men det kan man også si om de judisielle vurderingene som brukes av domstolen ved straffeutmålingen. Her gjelder likevel offentlighetsprinsippet.

Dette er unektelig paradoksalt, og vi kan ikke skjønne at det er holdbart. Benådninger er jo i en viss forstand den utøvende makts omstøting av den dømmende makts beslutninger, og i et åpenhetsperspektiv er det vanskelig å forstå at de to prosessene skal betraktes så forskjellig. Likhet er en verdi vi setter høyt i forbindelse med lov og dom, og må gjelde også ved benådninger. Når vi nå har sett eksempler på at noen kan kjøpe seg fri med urettmessige legeerklæringer, er det et anslag mot likhetsprinsippet. Det er til enhver tid mange soningsudyktige i våre fengsler, og det er bra at det innvilges benådninger. Men det er bare gjennom åpenhet vi blir overbevist om at det ikke ligger urettmissige vurderinger til grunn.