Åpenhet om pengegaver

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen fremmet i går et lovforslag som innebærer at det skal være åpenhet om pengegaver og annen støtte til de politiske partiene. Lovforslaget følger i alt vesentlig forslagene fra et bredt sammensatt utvalg som la fram sin innstilling før jul. Der var alle partiene på Stortinget representert. Riktignok skal det fortsatt være lov å gi og å motta anonyme gaver under definerte beløpsgrenser. Lokalpartier kan motta beløp inntil 10 000 kroner, fylkeslag inntil 20 000 kroner og rikspartier inntil 30 000 kroner.

Til tross for samstemtheten vil ikke pengegaver være bilagt som stridstema. Åpenhet og innsyn vil formodentlig bare øke interessen for hvem som gir hva til de respektive partiene. Og jo mer velgerne vet om dette, og de bindingene som derved vil eksistere mellom bestemte interesser og våre lovgivere, jo bedre grunnlag har de for å velge parti. Slik er det tenkt, og slik er det ment.

Ideelt sett ville vi ønsket at det skulle være åpenhet om alle pengegaver, uansett størrelse. To hensyn taler imot. Dersom anonymiteten fjernes helt, ville det kunne redusere støtten totalt, og særlig til partiene på borgerlig side. Det andre er at dette ville kunne føre til merarbeid for partiene i form av innrapportering. Det foreslåtte systemet åpner dermed for at 100 næringslivstopper til sammen kan gi et beløp til Høyre som overstiger det 800 000 LO-medlemmer til sammen gir til Ap, uten å måtte offentliggjøre det. Partiregnskapene, som vil bli offentliggjort ni måneder etter valget, vil gi en pekepinn om at så har skjedd.

Regjeringen håper at åpenheten vil styrke tilliten til partiene og partipolitikken generelt. Det avhenger imidlertid av at partiene unnlater å mistenkeliggjøre hverandre for å være styrt av interesser utenfor partiet. Men den fristelsen kan de ikke motstå. Derfor vil publikums oppfatninger om at Ap er i lomma på LO, og Høyre i lomma på landets rikinger, bre seg i takt med styrken og hyppigheten i de gjensidige beskyldningene. Det vil gjøre alternativene klarere for velgerne, men også øke forakten for politikere. Men det er det også noen partier som tjener på.