Åpenhetens pris

Det koster å bryte tabubelagte problemer slik norskindiske Sarita Skagnes (39) gjorde med boka «Sarita- bare en datter».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag får Sarita Åpenhetsprisen til Mental Helse og er første kvinne som blir tildelt æresbevisningen. Den er tidligere gitt Finn Abrahamsen, Simon Flem Devold, Paal Andre Grinderud og Marco Elsafadi.

Fellesnevneren for dem alle er at de enten har snakket åpent og fordomsfritt ut om andres psykiske problemer eller har blottlagt sin egen vei til et verdig liv. Sarita Skagnes har gjort det siste. Hun bestemte seg for å bryte regelen om at kvinnene skal tie og tåle for å bevare familiens ære, og skrev sin livshistorie som handlet om brutal omsorgssvikt, voldtekt, incest og regelrett juling.

Det modigste hun gjorde var å stå åpent fram og risikere alt fra total taushet til hån og forfølgelse. «Jeg er forberedt på det verste og håper på det beste,» sa Sarita til Magasinet da Dagbladet intervjuet henne for nøyaktig ett år siden. Hun hadde fortalt meg om sin skjebne som uønsket jentebarn i Punjab i India, om å bli avvist som familiemedlem og bli satt bort, mens resten av familien dro til Norge på 70-tallet. Hun fortalte om en far som ville ta livet av henne som nyfødt, om en slavetilværelse hos tanten da hun var liten og om voldtekt begått av både fetter og far. Da den spinkle tenåringen kom til Norge som 16-åring spirte et opprør tross slag og spark, og da Sarita var 21 år brøt hun med hele familien og giftet seg med en norsk mann.

Historien kunne sluttet der, fordi den unge kvinnen og hennes mann måtte leve i anonymitet i mange år. Truslene fra Saritas far og hans miljø var svært truende. Men Sarita ville ikke tie. Hun ville ha en offentlig debatt om hva som kan tillates å bli definert som privatlivets fred i Norge, bare fordi det handler om en annen kultur. For henne betydde det at norsk lov sluttet å gjelde når hun trådte over dørterskelen hjemme hos sin far. Derfor ble det ei bok og en forfatter med et identifiserbart ansikt. Og derfor får Sarita Åpenhetsprisen.

Nå er dagene travle for Sarita. Hun holder foredrag, gir råd til politikere og kanskje det viktigste av alt: Hun er en ettertraktet taler blant minoritetskvinner. Mange som snudde ryggen til henne da boka kom i fjor, har endret holdning. Det gjelder også deler av det indiske miljøet som først var rystet over Saritas brutale åpenhet.

Mesteparten av salgssummen fra boka hennes går til bistandsorganisasjonen Fadderbarnas framtid. Slik sørger hun for at indiske jenter får høyere utdanning. Helt siden 1991 har Sarita vært engasjert i organisasjonen og er fadder for fem jenter. Sarita Skagnes har all grunn til å være stolt av det hun har oppnådd så langt. Ikke minst fordi hun vil stake ut et bedre liv for lang flere enn seg selv.