Åpenhetsløfte var null verdt

Den såkalte historiker-rapporten om kontakten mellom Arbeiderpartiet og de hemmelige tjenester vil aldri bli offentliggjort i sin fulle bredde. Thorbjørn Jaglands lovnad om at «alt skulle på bordet», var lite verd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alle visste også den gang at rapporten skulle friseres og godkjennes av overvåkingspolitiet samt andre lands hemmelige tjenester, som har gradert deler av materialet.

Til sjuende og sist, men først og fremst på papiret, er det Justisdepartementet som avgjør hvorvidt gradert materiale skal avgraderes. Justisminister Aud-Inger Aure kan ikke overfor Dagbladet si noe om rapporten, siden hun ikke har sett den. Framfor alt har hun ikke sett overvåkingspolitiets anmerkninger om graderingene. Slik sett er det umulig for henne å love at denne rapporten noen gang skal offentliggjøres i sin fulle bredde.

Et problem her er forholdet til utenlanske tjenester, i første rekke CIA, som samarbeidet med ovevåkingspolitiet her hjemme og deler av Arbeiderbevegelsen i kommunistjakten etter krigen.

POT selvkritisk

Tjenestemenn i overvåkingspolitiet (POT) derimot, som i akkurat denne sammenhengen helst ikke vil bli navngitt, sier klart og utvetydig at det er et tankekors at «medtiltalt» i saken, POT, nå sitter og friserer en rapport som bare hadde en hensikt: å legge hele sannheten på bordet. Det kan knapt nok bli resultatet, og dette visste alle da rapportarbeidet ble satt i gang, formelt nedsatt av Justisdepartementet. Også Thorbjørn Jagland.

Historikerne Knut Einar Eriksen og Trond Bergh, forskere som fikk i oppdrag å skrive sannheten om Arbeiderpartiets kontakt med de hemmelige tjenester, synes at det er helt naturlig at overvåkingspolitiet selv nå vurderer hva som kan ned- og avgraderes av deres materiale.

Aldri meningen

Historikeren Lars Borgersrud rister på hodet over en slik holdning. Han har fått helt avgjørende avsnitt i sin avhandling om Osvald-gruppas frihetskjempere og deres skjebne etter krigen unntatt fra offentlighet.

I disse avsnittene står det hvordan de hemmelige tjenester i samrøre med Arbeiderbevegelsen og CIA skapte spionmistankene mot Asbjørn Sunde og hans gjeng, hvorfor man fant det riktig å gjøre det, og hvilke mennesker som sto bak. Dette beslaglagte arbeidet går rett inn i hjertet av det som er tema for rapporten fra Bergh og Eriksen.

- Hele poenget med rapporten var at alt skulle på bordet, sier Borgersrud.