Åpne sykehus

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Norske sykehus praktiserer stor grad av åpenhet. De som ønsker å besøke pasienter, blir verken registrert eller avkrevd identifikasjon. I praksis kan hvem som helst spasere inn på avdelingene. Dette er i samsvar med folks ønsker. Besøk er av betydning for pasienters velbefinnende og kan kanskje også påvirke helbredelsen. Slik sett er tilgjengelighet et gode som vi bør holde fast ved.
  • Det er derfor beklagelig dersom kidnappingen av et spedbarn ved Fylkessjukehuset i Haugesund nå vil føre til at den åpenhetslinja som har vært ført i mange år, skal reverseres. Fungerende helsedirektør Anne Wyller Shetelig sier at vi ikke kan leve med at hvem som helst kan komme inn og ta hånd om et barn uten at det er noen sikkerhetstiltak rundt det i sykehusene. Men det finnes jo et slikt sikkerhetstiltak: Moren er der hele tida så sant fødselen har gått normalt. Sikkerhetssystemer som er 100 prosent sikre, er vanligvis uutholdelige. Slike tiltak vil være et alvorlig tilbakeslag for vårt sykehusvesen og oss som pasienter.
  • Det som skjedde i Haugesund, er så spesielt at det vil bli født tusenvis av barn før det igjen vil inntreffe. Ifølge et anslag er det gjennomsnittlig tre slike hendelser i verden pr. år. Antakelig er faren for kidnapping større når mor og barn er ute av sykehuset. Derfor er den fornuftigste reaksjonen på det som skjedde i Haugesund, at sykehusene går gjennom rutinene sine og lar tanken på strengere adgangsbegrensning fare.
  • Kidnappingssaken fikk en lykkelig utgang. Det skyldes ikke minst en lensmann som brukte sunn fornuft da man fikk mistanke om hvor barnet befant seg. Det er et stykke politiarbeid andre politifolk bør lære av. Dagbladet brakte i går en reportasje om Oslo-politiets rydding av Sofienbergparken der norsk-afrikanere ble utsatt for åpenbart unødvendig voldsanvendelse etter at en narkohund på opplæring hadde fått ferten av hasj. De burde se hen til sin kollega i Etne, Oddvard Åsheim, som viste at det også for politiet ofte er viktigere å tenke enn å bruke makt.