Energikommisjonen:

Åpner for atomkraft

Regjeringens energikommisjon ber myndighetene følge med på utviklingen innen kjernekraft framover, selv om det på kort sikt ikke er noen løsning, ifølge Dagbladets opplysninger.

SMÅ: Modulære atomkraftverk har en effekt på 300 MW og minner lite om store, gammeldagse atomkraftverk. Her er et bilde fra GE Hitachi som viser hvordan det kan se ut.
SMÅ: Modulære atomkraftverk har en effekt på 300 MW og minner lite om store, gammeldagse atomkraftverk. Her er et bilde fra GE Hitachi som viser hvordan det kan se ut. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Neste uke kommer regjeringens energikommisjon med sin utredning.

Den vil svare på både hvordan Norge skal produsere nok kraft og bruke kraften mest mulig effektivt i åra framover.

Utredningen er et ledd i den store politiske prosessen som pågår for å skaffe nok strøm til både husholdninger og industri, og gjennomføre det grønne skiftet.

Dagbladet kan nå erfare at energikommisjonen åpner for at Norge skal ha kjernekraft i framtida.

Formuleringen i kommisjonens rapport, som nå er ferdig skrevet og i trykken, sier at Norge må følge med på teknologiutviklingen og være åpne også for denne kraften i framtidas energimiks.

- Veldig positivt

Dagbladets opplysninger tas imot med jubel i Norsk Kjernekraft AS, som er finansiert av Trond Mohn.

- Det er veldig positivt hvis energikommisjonen åpner for kjernekraft i Norge. Det handler tross alt om Norges natur- og energiframtid, og vi er tydelig på at kjernekraft bidrar både til økt forsyningssikkerhet og til redusert behov for naturinngrep, sier kjernefysiker, forsker og kommunikasjonsdirektør Sunniva Rose i selskapet.

- TRYGT: Sunniva Rose i Norsk Kjernekraft AS håper selskapet får levert inn konsesjonssøknad allerede i år. Foto: Privat
- TRYGT: Sunniva Rose i Norsk Kjernekraft AS håper selskapet får levert inn konsesjonssøknad allerede i år. Foto: Privat Vis mer

Hun viser til at både EU og FN viser til at kjernekraft er trygt, og at avfallet kan håndteres på en sikker måte.

Tajik: - Dyrt og utrygt

Foreløpig er det bare Fremskrittspartiet av partiene på Stortinget som har gått ut og sagt at de ønsker kjernekraft i Norge. Arbeiderpartiets Hadia Tajik var kritisk da «Debatten» tirsdag hadde kjernekraft som tema.

- Jeg er spesielt opptatt av å velge alternativene som raskt får energiprisene ned. Regjeringen har en plan for hvordan vi raskt, trygt og billig kan jobbe fram de alternativene. Atomkraft er ikke en del av dette, jeg er bekymret for at det blir en dyr og utrygg omvei for å få tilgang til mer kraft og få ned prisene, sa Tajik, og gjorde det helt klart:

- Arbeiderpartiet er ikke klare for å si ja til kommersiell kjernekraft i Norge.

Norsk Kjernekraft AS hevder å kunne starte produksjon i Norge uten offentlige subsidier, det inkluderer håndteringen av avfallet.

Kontaktet av kommuner

Sunniva Rose forteller at de opplever enorm oppmerksomhet etter at selskapet ble startet i sommer. Rose anslår at de kan levere en konsesjonssøknad allerede i år, som så må behandles av NVE.

- Vi er blitt kontaktet av en rekke kommuner og industriaktører som har helt konkrete kraftbehov og spesifikke lokasjoner for mulig utplassering av små, modulære kjernekraftverk, sier Rose.

Kjernekraftverkene selskapet ønsker å bygge er langt mindre og tryggere enn kraftverkene man vanligvis tenker på som atomkraftverk. Modulære kjernekraftverk er ikke større enn en fotballstadion og har en effekt på 300 MW, de er i tillegg langt billigere å bygge.

Utfordringen selskapet står overfor er oppslutning både blant politikere og befolkning.

- Flere ledende politikere uttrykker skepsis til kjernekraft. Vi tror imidlertid at faktabasert kunnskap etter hvert vil vinne over følelser og lede til gode beslutninger. Fra politisk hold ser vi en positiv endring, sier Rose som påpeker at kjernekraft er væruavhengig og stabilt i motsetning til sol- og vindkraft.

«Mer til alt»

Dagbladet er videre kjent med at energikommisjonens rapport sier «mer til alt», både havvind, landvind, oppgradering av eksisterende vannkraft og omfattende energieffektivisering - samt utbygging av nett.

Ifølge Dagbladets opplysninger gir ikke rapporten noen anbefalinger til politikerne om å si nei til elektrifisering for å kunne hindre et kraftunderskudd, som både NVE og Statnett har advart at Norge går mot.

Premisset i rapporten er at elektrifiseringen, både på sokkelen og i industrien, skal fortsette i planlagt tempo.

Som Dagbladet tidligere har skrevet ser ikke kommisjonen på prisdannelsen eller sluttmarkedet for strømkunden. Det er utenfor kommisjonens mandat. Kommisjonen ser heller ikke på kraftpotensialet i vernede vassdrag.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer