Åpner for generell bevæpning av politiet

Solberg-regjeringen vil gjøre politiet mer handlekraftig, og vil øke bemanningen - og går i mot bruk av for eksempel hijab.

ÅPNER FOR GENERELL BEVÆPNING: I regjeringserklæringen kommer det fram at den nye regjeringen vil åpne for generell bevæpning i de politidistrikter der politiet selv mener det er den beste løsningen.  Illustrasjonsfoto: Krister Sørbø/NTB Scanpix
ÅPNER FOR GENERELL BEVÆPNING: I regjeringserklæringen kommer det fram at den nye regjeringen vil åpne for generell bevæpning i de politidistrikter der politiet selv mener det er den beste løsningen. Illustrasjonsfoto: Krister Sørbø/NTB ScanpixVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den nye regjeringen vil åpne for «generell bevæpning i de politidistrikter der politiet selv mener det er den beste løsningen.»

• Følg med direkte i Valgstudio.

Lytter til politiet Det betyr at Høyre og Frp velger å lytte til politiet. Politiets fellesforbund mener nemlig selv at politiet bør ha generell bevæpning.

Stoltenberg-regjeringen har derimot gått i mot forslaget. I januar sa statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) til Dagsavisen at generell bevæpning i politiet ikke ville skje med det første.

- Jeg kan selvsagt ikke garantere at politiet for all framtid vil gå uten våpen. Men det vil ikke bli en generell bevæpning av norsk politi med det første, sa Aas-Hansen.

Økt bemanning Solberg-regjeringen ønsker også å gjøre politiet mer handlekraftig og moderne, og ønsker derfor å omstrukturere politiet.

I regjeringserklæringen skriver de at dette vil kreve økt grunnbemanning i politiet.

I tillegg vil politistudenter tilsynelatende gå en sikrere hverdag i møte, siden regjeringen vil innføre en garanti for at antallet nye og ledige stillinger i politiet skal øke tilsvarende antallet studenter som består Politihøgskolen.

Det kommer også fram at de går i mot bruk av eksempelvis hijab i politiet.

Dette vil Solberg-regjeringen gjennomføre, ifølge regjeringserklæringens side 16 og 17:
• Sikre at organiseringen av nærpolitiet medfører økt operativ kapasitet og økte midler til forebygging.
• Styrke arbeidet mot menneskehandel og overgrep mot barn, herunder spredning av overgrepsbilder av barn.
• Forebygge rekruttering til kriminelle miljøer og voldelige ekstremistiske grupperinger. 17
• Øke kompetansen i politiet og rettsvesenet om vold i nære relasjoner og tilfeldig vold mot
mennesker fra utsatte grupper.
• Redusere antall mål og oppgaver i politiet, for å konsentrere innsatsen om kjerneoppgavene.
• Sikre finansieringen av ny IKT-plattform i politiet.
• Åpne for generell bevæpning i de politidistrikter der politiet selv mener det er den beste
løsningen.
• Gi Toll- og avgiftsetaten begrenset politimyndighet.
• Åpne for bruk av flere akkrediterte leverandører av DNA-analyser.
• Utrede etablering av hurtigdomstoler innenfor avgrensede områder.
• Heve straffenivået der gjerningspersonen har begått flere straffbare forhold.
• Evaluere sexkjøpsloven, og legge frem en stortingsmelding på bakgrunn av evalueringen. De sosialpolitiske virkemidlene overfor prostituerte i en vanskelig situasjon skal forsterkes, jf samarbeidsavtalen.
• Gå imot bruk av religiøse klesplagg og symboler i forbindelse med statlig makt- og myndighetsutøvelse.
• Fjerne foreldelsesfristen for drap og seksuelle overgrep mot barn.
• Vurdere nye erstatningsordninger for ofre for kriminalitet.
• Åpne for at kommunene kan innføre et forbud mot tigging i lokale politivedtekter for å
bekjempe menneskehandel og annen organisert kriminalitet.
• Øke soningskapasiteten ved å bygge flere fengselsplasser.
• Etablere flere tilpassede fengsler for utenlandske innsatte som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet.
• Jobbe for at flere kriminelle utlendinger skal sone straffen i hjemlandet, og om nødvendig finansiere eventuelle kostnader knyttet til dette.
• Evaluere straffegjennomføringen med elektronisk kontroll for å sikre en mer treffsikker bruk av ordningen.
• Skjerpe vilkårene for prøveløslatelse, spesielt ved alvorlige forbrytelser. Gjennomgå vilkårene for løslatelse fra forvaring.
• Øke bruken av frivillige og ideelle organisasjoner i kriminalomsorgen, både under soning og ved tilbakeføring til samfunnet.
• Utrede etableringen av et nasjonalt kompetansesenter for offer- og pårørendeomsorg.