Åpner for «moské-asyl»

BERGEN (Dagbladet): - Når kirken ber om respekt for «det hellige rom» i asylsaker, må en forutsette at samme respekt gjøres gjeldende i forhold til ikke-kristne gudshus: moskeer, synagoger og buddhististiske templer, mener teologiprofessor Hans Kvalbein.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kvalbein, som er professor i Det Nye Testamente, ber biskopene avvikle ordningen med kirkeasyl. Han vil ha svar på om det finnes bibelsk grunnlag for å avgrense et spesielt rom som hellig og gi det juridisk særstilling. Selv svarer han nei på spørsmålet.

Men i et brev fra Bispemøtet høsten 1993 heter det at «kirken (...) er et sted bortenfor myndighetenes maktsfære». Det vi si at i kirkehuset har ikke politiet noen myndighet lenger.

«Tempelasyl»

- I en moderne demokratisk stat kan ikke en religion kreve privilegier som ikke også gis til andre. Kjemper vi for «kirkeasyl» som en juridisk rett, må vi også kjempe for en tilsvarende rett til «moskéasyl» og «tempelasyl», mener han. I flere norske byer finner vi både moskeer, synagoger og buddhisttempel.

- Så vidt jeg vet er norsk politimyndighet bare begrenset i forhold til vårt eget kongehus og til utenlandske ambassader. Skal den i tillegg også begrenses til alle religiøse bygninger i landet, kan det skapes uryddige tilstander som ingen ønsker.

Kvalbein utfordrer også kirkens ledere til å definere hva et «hellig rom» er.

- I Bibelen går det klart fram at den rette gudstjeneste i ånd og sannhet ikke er bundet til noe hellig sted eller noe hellig rom (Joh 4,21- 24). Det hellige rom blir til der to eller tre er samlet i Jesu navn (Matt 18,20). Det er uavhengig av både tempel, synagoge og kirkehus.

- Kirkebygninger forstått som et særskilt «hellig rom» hører historisk sett først hjemme i den kirke som ble anerkjent og støttet av statsmakten. Først fra 300-tallet ble det bygd kirker i moderne forstand.