Åpner for nye EU-medlemmer

EUs stats- og regjeringssjefer ble tidlig i dag enige om innholdet i en ny EU-traktat. Unionen kan dermed utvides med 15 nye medlemsland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Avtalen ble sikret da Belgia til slutt ga opp sin motstand mot makt- og stemmefordelingen i EUs ministerråd. Belgia sto til slutt alene om å blokkere for en avtale.

- Jeg er lettet, vi er fornøyd, sa Sveriges statsminister Göran Persson på en pressekonferanse litt før klokken 5.

EU-traktaten, som får navnet Nice-traktaten, ble forhandlet fram under stor og velkjent dramatikk i natt, i det lengste EU-toppmøtet noen gang.

En rekke små- og mellomstore EU-land skapte tidligere på natten krisestemning da de gjorde det klart at det ikke kom på tale å godta forslagene fra det franske formannskapet om stemmefordeling og beslutningsprosedyre i EUs lovgivende organ, Ministerrådet.

Belgia

Møtet ble avbrutt flere ganger under natten, og det ble holdt en rekke bilaterale møter for å prøve å løse floken. De små landene følte seg overkjørt av de store, men én etter én ga de etter da Frankrike modererte sitt forslag ved 2-tiden.

- Det ligger i psykologien at man må drive dette mot en krise for å få til en løsning, sa Persson.

Den belgiske statsministeren Guy Verhofstadt sto helt til det siste fast på kravet om at Nederland ikke måtte få flere stemmer enn Belgia. Dette ble til slutt løst ved at Belgia fikk sikret flere stemmer til Litauen og Romania når disse blir medlem av EU.

- Meget fint gjort av Verhofstadt, skrøt Persson.

Nice-traktaten skal reformere EUs beslutningssystem for å kunne utvide med opptil 15 nye medlemmer. I prinsippet kan utvidelsen nå skje fra 2003, selv om EU neppe får flere medlemsland før i 2004 eller 2005.

Utvannet

Det ble allerede søndag klart at innholdet i avtalen blir utvannet i forhold til de forslag som lå på bordet da EU-toppmøtet startet. Bortfall av vetoretten på flere foreslåtte områder måtte droppes, etter massiv motstand fra flere land.

Mange spurte seg om den nye traktaten vil bidra til å gjøre det lettere å fatte beslutninger i framtiden, med til dels kompliserte løsninger på vanskelige spørsmål som rørte ved kjernen i landenes særinteresser.

- Pakken kunne ha vært mer ambisiøs, innrømmet Frankrikes statsminister Lionel Jospin.

Det vanskeligste spørsmålet i sluttfasen var å finne en akseptabel løsning for stemmefordeling og beslutningsprosedyre i EUs ministerråd. De store landene får 29 stemmer hver, med Frankrike og Tyskland på samme nivå. De små landene sikret at en beslutning i Ministerrådet ikke kan blokkeres av kun tre store land.

(NTB)